Kristoffer Moan ante at noe var galt torsdag 5. juli. Han krøp inn under uthuset på setra. Der fant han sau 1077. Skadet. Av bjørn.
- Jeg vet at de prøver å gjemme seg bort om de er skadet. Hun hadde krøpet helt inn der det var aller trangest, forteller Kristoffer.
Det har gått fire dager siden han dro søya frem fra gjemmestedet og avlivet dyret.
Blomster varsler død
Klokka er ti mandag kveld. Han trer armene inn i plasthansker som går opp til over albuen. 36-åringen skjærer den blå merkelappen av øret på sauen han kjøpte i 2011. Spyfluene har funnet føde for makken og lagt eggene sine i vomma på et av de beste avlsdyrene til sauebonden.
- Søya hadde tre lam. Hun var stedbunden her og holdt seg i området rundt seteren hele sommeren. Hun blir vanskelig å erstatte, sier beitelagslederen i Leksvik.
De siste syv årene har han jobbet med å få frem søyer som nettopp denne sauen. Dyr som holder seg i området rundt seteren og slik blir lettere å passe på.
Han hadde sett frem til den fineste tiden på året der han kunne gå rundt og se til saueflokken i områdene rundt setervollen. Gress, blomster og trær står i full prakt. Normalt er det grunnlag for trivsel.
- Nå er det som om skogen og blomstene står der og varsler. De sier at ting ikke er som det skal være. Trivselen er borte på skogen, sier Kristoffer.
Nå skal han kjøre den døde sauen, som er skåret i og studert grundig av folk fra Statens Naturoppsyn og bekreftet tatt av bjørn, bort til den andre sauen som er slått av bjørn like i nærheten. På skogsbilveien har rovdyret satt fotavtrykket sitt i ei kuruke.
Her kom bamsen gående og drepte en sau om lag hundre meter lenger nede. Ved bekken. Kristoffer sleper det illeluktende kadaveret ned skråningen og legger det ved den andre sauen. Der står det nå et viltkamera. Kommer bjørnen tilbake for å ete av kadaveret, vil det gå en bildemelding til skadefellingslaget som kan rykke ut og starte jakt på bjørnen. De må være kjappe om det skjer. En bjørn kan tilbakelegge syv-åtte mil i løpet av et døgn. Foreløpig har de vært et par dager på etterskudd, noe som gjør jakten svært utfordrende.
Ras og bjørn
Det er en uke siden Kristoffer og kona Linn Merete begynte å finne døde sauer. Det er to uker siden raset gikk nede ved Hjelopen i Leksvik. Da var det evakuering, undersøkelser og unntakstilstand noen dager. Før det hadde roet seg var bjørnen i full gang med å herje i saueflokkene lenger nord.
Bygda stilte opp for hverandre i de vanskelige dagene. Og det har de også gjort for sauebøndene som nå sliter.
- Folk har vært fantastiske, enten ved å stille opp og hjelpe rent fysisk eller uttrykt sin støtte på andre måter. Det betyr mye, sier Kristoffer.
Les også: Kan ha to bjørner på Fosen
Dødens akse
Da vi møter beitelagslederen mandag kveld kommer han kjørende med sau bak på tilhengeren. De tilhører en nabo, er tydeligvis skremt fra beite og funnet nede i Skaudalen. Fylkesvei 720 går fra Verrabotn og ned i Skaudalen. Dette en dødens akse. Rovdyret har operert på begge sider. Vi forlater Moan som skal hjem og tenke over det han skal si på et møte neste dag.
På tur ned Skaudalen ser vi også at ei rådyrgeit er på vakt.
Gode gjemmsteder
Sola har gått ned. Klokka har passert midnatt og vi er oppe på Vollaskurven nord for fylkesveien 720. Det var i områdene rundt her at de første sauekadavrene ble funnet i midten av juni. Vi ser ut i områder som består av daler som går på kryss og tvers. Det er kjerr og lavere i terrenget er det store områder med tett granskog. Bjørnen har svært store områder å bevege seg på og det er ideelle gjemmesteder.
Vinden pusler oppe på Vollaskurven. Akkurat nok til å holde insekter unna. Stillheten regjerer. Hører vi ei enkel sauebjelle i det fjerne.
- Trengt oppe i et hjørne
Vi våkner til sol og skyfri himmel. Et reinsdyr kommer fra området Krokvatnet og går sørover.
Sauene som ble funnet nord for Krokvatnet i midten av juni tilhørte Eivind Myklebust. Han bor ved Rødsjøen, fem kilometer nordvest for der vi har sovet. Eivind har drevet med sau siden han var 16 år. Nå har han passert 50.
- Jeg har slitt med ørn som tar lam i en årrekke og har hatt tap på 25–30 prosent. Da alarmen gikk midt i mitt beiteområde måtte jeg gå en runde på golvet hjemme i stua. Det kommer til et punkt der du ikke vet hva du skal gjøre. Jeg er trengt oppe i et hjørne, sier Myklebust.
Sauebøndene angriper
Han står nå foran drøye 80 tilhørere i Haugamyra skytterhus. Klokka er 19 tirsdag kveld. Skudd fra ei rifle smeller. Prosjektilet går mot pappskivene på hundremetersbanen. Snart skal det smelle også her inne i lokalet. Mange av folkene i salen er sauebønder. De har samlet seg. Støtter hverandre. Og angriper.
De som får skyllebøttene er Fylkensmannen, Miljødirektoratet og Statens Naturoppsyn. Deres oppgave er å sørge for at både sauene og bjørnen overlever. Målet er tre årlige ynglinger av bjørn i område seks som er Trøndelag og Møre og Romsdal. Det er kun dokumentert to.
Les også: Syv døde bjørner i Trøndelag i år – jakter på nummer åtte og ni
Derfor gir de ikke fellingstillatelser i øst og vest, selv om det her i vest er prioritert beitområde og ikke skal være rovdyr som utgjør et skadepotensial.
- Dere sa nei til å ta ut bjørnen på Namdalseid etter at den hadde tatt sau og muligheten var der til å felle den. Dere er skyldige! Tordner Kristoffer Moan.
- Jeg synes du legger opp til en tone som ikke er grei, men jeg skal svare. Vi kan ikke gi felling på alt, men gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det ble uaktuelt i Namdalseid. Vi kunne håpe på at den snudde og dro østover, sier Anders Braa som representerer Miljødirektoratet.
Tore Solstad i Statens Naturoppsyn peker på at antall registrerte rovviltskader har gått ned de siste årene.
Les også: Nå må landbruksminster Dale komme på banen
- Dro hit med ekkel følelse
Sauebøndene gir seg ikke. Kveldssola steker gjennom vinduene som er satt opp for å få ned temperaturen i lokalet. Det hjelper lite. Stemningen er amper.
- Vi kunne skutt den bjørnen seks ganger. Den passerte våre folk på tolv meter. Er det dette dere kaller et raskt uttak av bjørn som gjør skade? Spør Hans Petter Hestmo.
Han får støtte av ordfører i Åfjord Vibeke Stjern som gjenkjenner stemningen fra Lierne for noen år siden:
- Jeg dro hit med en ekkel følelse. Jeg ser et voldsomt byråkrati og dere har her i kveld presentert alle lover og regler. Kartet over hvor beiteområdene har prioritet viser et hvitt Fosen. Jeg synes Miljødirektoratet er utydelig, sier Stjern.
- Jeg har stor respekt for situasjonen dere er i og vil bidra med virkemidler til at bjørnen kan tas ut, men jeg driver ingen saksbehandling her i kveld, sier Braa.
Les også: - Situasjonen er fortvilt
Lenge igjen av sommeren
Nå har det vært stille i en uke. Ingen vet hvor bjørnen er.
- Vi frykter at bjørnen slår til igjen. Vi vet ikke hvor, sier Moan.
- Fosen er ei halvøy det har rotet seg en bjørn innpå. Det er en bjørn som tenderer til overskuddsdreping. Det er lenge igjen av sommeren. Vi har et problem, sier Tore Solli som representerer Indre Fosen kommune.
Møtet er slutt. Klokka er 21.25. Sauebøndene har i klartekst fått sagt hva de mener ansikt til ansikt med myndighetene. Knotten biter infernalsk utenfor skytterhuset. Folket på Fosen har glefset fra seg. Representantene for Fylkesmann, direktorat og naturoppsyn setter kursen mot fergeleiet på Rørvik. De forlater Fosenhalvøya.
Bjørnen er ikke med på ferga.