Da den nye Tollboden ble bygd i 1910, lå den ytterst på Brattøra. Her var veien like kort fra skipene ved kaia i Ytre basseng som fra jernbanevognene på motsatt side. Flyttingen av Tollboden fra Kjøpmannsgata til Brattøra var fremtidsrettet politikk, sentralt og strategisk plassert som den var for godstrafikken på Trondheim havn.

Den første planen for det kunstige, oppfylte havneområdet ble lagt frem av stadsingeniør Carl Adolf Dahl i 1874. Tre år senere kom det endelige vedtaket om utbyggingen, og arbeidet ble satt i gang. En plan om utvidelse av Brattøra ble vedtatt og satt i verk i 1912, mens en ny plan om videre utbygging fra 1937 ble retningsgivende for utvidelser etter 2. verdenskrig.

De viktigste punktene i den siste planen var bygging av to nye kaiområder ytterst mot fjorden, Pir 1 og Pir 2, samt omlegging av den ytre delen av elveløpet. Mens elva tidligere hadde endt i et buet løp mot fjorden, skulle den nå følge en rett linje mot nordøst, «strammet opp» av Pir 2 på venstre side. Denne planen endret totalt den gamle kaifronten på denne siden av elva. Her hadde kaiene og kaiskurene ligget på en buet linje fra Brattørbrua og helt ut til Brattørpiren. Snart ble stadig mer av dette havneområdet fylt opp og liggende et godt stykke inne på land.

Sist i 1980-årene kunne en rest av den gamle Brattørpiren fortsatt anes på Pir 1, som stadig var under utbygging både mot fjorden og mot Ytre basseng. Midt i dette store utfylte området sto det lange kaiskuret intakt. Fra en eksponert beliggenhet på en smal trekai, sto den nå i helt nye omgivelser, i et «hav» av asfalt og grus. Rett innenfor hadde også Tollboden havnet i et forvandlet landskap, fritt for de lasteskip og hurtigruter som så lenge hadde hørt til i nærområdet.

Det var bevisste planer bak de nye kaiområdene som ble skapt. De stadig større hurtigrutene trengte større plass og ble flyttet fra kai 10 og 15 i Ytre basseng til østre side av Pir 1, mens hurtigbåtene fikk havneplass innerst i det som var igjen av Ytre basseng. Mellom Pir 1 og Pir 2 ble det anlagt en moderne containerhavn. Utnyttelsen av den betydelige byggegrunnen som oppsto, var imidlertid ikke like klar. Blant det første som kom var Fosen Trafikklags nye terminalbygg ved hurtigbåtkaia, mens flere av de øvrige bygningene som etter hvert grodde opp hadde mindre relasjon til båt og maritim virksomhet. En «byhall» sto en stund på planleggingskartet i det området der Pirbadet ble realisert, siden kom svære kontorbygg og hotell, som gradvis svekket inntrykket av havn og fjordlandskap.