Det er altså en fin dag for familien å starte et nytt og bedre liv. Og tenk, etter et tjuetalls late, solrike dager, var plutselig dagen her. Sist mandag skulle vårt nye, ryddige familieliv starte.

Klok av skade har jeg lagt lista lavt. Ingen rom skal pusses opp, og det vil ikke bli gjort noen store forsøk på å gjøre hagen til en ugressfri sone i høst. Kanskje får innkjørselen et lite ansiktsløft, men jeg tenker at noen i familien heller bør bruke energien sin på å rydde i garasjen. I stedet har jeg fokusert på de små tingene som møter oss i hverdagen. Og siden min erfaring er at for mange beskjeder lett skaper handlingslammelse, har jeg ramlet ned på to enkle budskap: Hver ting har sin faste plass, og det er ditt ansvar å legge den der.

De faste plassene er definert i fellesskap, og definisjonen på ryddig er ikke avansert: Det handler ganske enkelt om at jeg må kunne gå inn i stua uten å snuble over ti par sko, fire ytterjakker og fire treningsbager. Jeg vil også gå opp i andreetasjen uten å snuble i flere ungdommelige kleskolleksjoner.

Skal dette kunne funke, måtte jeg ta et viktig grep: Husets minst nyttige møbel måtte bort. Argumentene for å beholde det har i mange år vært flere: Det er praktisk, gammelt og har vært med på flere flytteplass. Nå har jeg gjennomskuet hva kommoden egentlig er: Den er et avlastningsmøbel. Den har ingen antikvarisk verdi, er ingen fryd for øyet og kan slettes ikke gjøre krav på en plass i husets velkomstsone.

Avlastningsmøbler passer bedre i kjelleren eller i boden. For avlastningsbord avlaster slettes ingenting. Avlastningsbord blir raskt til permanente lagringsplasser for alt som kanskje kommer til nytte en vakker dag, men som selvsagt aldri gjør det.Derfor ble gangen kommodefri sist søndag. Nå er det ingen skuffer å legge nøkler, reklame, mobiler, penner, kvitteringer og solbriller i. Ingen slitt bordflate hvor småmynt, klokker og ladere kan nyte et liv som støvsamlere.

Avlastningskommoden er erstattet av en enkel stol. Selvsagt vet jeg at stolryggen fint kan fungere som en knagg og setet som et bord. Men dette sier jeg bare én gang: Dette er en stol. Og den skal kun gi avlastning til små og store rumper.