- Sånn, rolig nå.

De skarpe bjeffene stilner, men chihuahuaen Dinas mistenksomme blikk viker ikke.

Dag Ingebrigtsen tar oss vennlig imot utenfor boligen på Singsaker, i en av byens mest millionær-tette områder, med Dina (12) godt plassert inntil brystet. Sort caps bak frem, sorte adidas-bukser og et tynt gullkjede rundt halsen. Med en strøken, sort jaguar parkert utenfor, svigers vegg i vegg og sin nygifte nabo og venn Odd Reitan rett oppi hugget.

- Vakthund, unnskylder han mildt, og viser vei inn.

Hver-Dag: Dagene går med til å trene, lage mat, øve til Stjernekamp og skrive nye låter. I helgene er han ofte ute på spillejobber over hele landet. - Jeg er en 100 prosent utøver. Jeg står opp 06.45 hver dag, det har jeg gjort i 41 år, sier The Kids-legenden.

Han møtte sitt livs kjærlighet i en hotellseng på Royal Garden, vasket klærne i dusjen da han bodde alene som 15-åring - og ble blåst over ende av tusener av hylende The Kids-fans. I desember blir mannen bak landeplagene «Forelska i lærer´n» og «Vil du værra me mæ hjem i natt» 60 år.

Det skal mer til enn en røff barndom, en hjerneblødning og en 30 centimeter lang platinastreng i panna for å stoppe Dag Ingebrigtsen.

Familiefar på dagtid, stjerne på kveldstid: Det er elleve år siden Dag Ingebrigtsen stilte med pelsdrakt og en tiger i bånd til fotoseanse på Vitenskapsmuseet. Foto: Kim Nygård

Nå er han igjen klar for kamp.

Stjernekamp.

Mye fisk og en tredemølle

- Med hånda på hjertet, begynner han.

Popstjernen, heavyrockeren og entertaineren sitter på sin faste plass ved enden av spisebordet, mens han klør Dina varsomt bak øret.

- Jeg er ikke med i Stjernekamp for å vinne. Jeg er med for å få en forandring, og et påskudd til å øve enda mer. For å ha noe som holder meg i gang. Hjernen må ha trim, spesielt når du blir eldre.

Labbetuss-støvlettene og leopardjakka er foreløpig parkert. Et par briller ligger oppå dagens Adresseavisen. Gjennom de store vinduene bak spisebordet ser han ut over Trondheimsfjorden og Nidarosdomen. Maks utsikt, null innsyn.

Denne dagen, som i går, og som hver mandag, tirsdag, onsdag og torsdag de siste årene, fra klokken 08 til 10, har Dag Ingebrigtsen startet dagen på en tredemølle. Fem minutters oppvarming, fire ganger fire, nedtrapping. Kun «for å eliminere hjerteinfarkt».

- Jeg har «intervjuet» alle eldre, spreke mennesker på treningssenteret. Hva er hemmeligheten, spør jeg. Samtlige som er over 80 og slank, svarer at de spiser fisk minimum fem dager i uka. De baker brød og lager pålegget sitt selv, forklarer han, og legger ut om skumle tilsettingsstoffer og den ekstremt sunne blåpoteten.

- De som er godt voksne, blide, sunne og spreke er mine forbilder i dag. Sånn har jeg lyst til å bli når jeg blir gammel!

Stjerneklart: Fra 25. august kaster Dag Ingebrigtsen seg inn i Stjernekamp på NRK1.

Dag på heltid

Margrethe Gudny Knudtzon, som han har vært sammen med i 26 år, er som vanlig på jobb hos fylkesmannen denne formiddagen i juni. Dag og Dina holder fortet hjemme, forbereder spillejobber og øver til Stjernekamp. På den ellers strøkne kjøkkenbenken står en halvflaske rødvin, rester etter helgens vennemiddag. På menyen: «Dags betasuppe». I to dager holdt han på, bladde frem farmorens gamle oppskrift, planla innkjøp, handlet, kuttet grønnsaker og kokte kraft på margbein («Da frrryde æ mæ!»). Han sies å være over gjennomsnittet glad i å planlegge og organisere.

- Jeg har jo faktisk god tid.

- Jeg var så heldig å ha en hitlåt med «Forelska i lærer´n». Den ga meg muligheten til å være Dag Ingebrigtsen på heltid. Jeg slipper å gå på dagjobb som alle andre.

70 opptredener i året, konserter eller event-oppdrag. Samtidig tikker Tono-kronene fortsatt inn.

- Hvor mye får du?

- Jeg får betalt hver gang låta spilles på radioen, og for alle de andre sangene, som er utrolig mange.

- Det kan du leve godt på?

- Ikke leve godt, men vi overlever.

Han svarer vennlig, men dette er nok ikke hans favorittema.

- Er det en trøndersk måte å si leve godt på?

- Ja, altså. Å leve godt er å ha det godt, sant? Jeg trenger ingenting. Jeg bruker ikke penger på klær. De klærne jeg har som er kule er fra London. Dit drar jeg og Torstein (Flakne) en gang i året. Flybilletten koster 250 kroner, pluss 500 kroner for hotell, og da går jeg på Camden og kjøper klær.

Stjernedrømmen ble født midt på sekstitallet da Rolling Stones rullet ut av platespilleren til morens hybelboer i Blomsterbyen: Det boblet i kroppen. Blodet brrrruste, sier han med kraft i stemmen, uten at Dina leer på så mye som et øyelokk. Aldri før hadde den sportsinteresserte unggutten, med forbilder som Bjørn Wirkola og Odd Iversen, hørt noe i nærheten av dette. Han som trodde musikk var ensbetydende med Wenche Myhre og Sven Ingvars.

Dag Ingebrigtsen hadde fått sitt kall.

Hundekjøring: Som barn var han en ivrig skihopper, og drev også med hundekjøring, som han sikret seg en NM-tittel for i sin tid. Foto: Privat

Satisfaction

Barndommen var også litt «rock´n roll». En kunstner-mor som gikk sine egne veier. En høyskolelektor-far som hadde andre planer for ham. De skilte seg da han var to, og han vokste opp med en alenemor i Blomsterbyen.

- Alle barna sto i enden av gata og ventet på å sykle med faren sin da de kom hjem. Det var ikke noe vits i for meg.

Trang økonomi tvang dem på flyttefot og inn i et kårhus på Grønneset i Skaun, der han gikk nesten halvannen mil til skolen hver dag. Da moren senere flyttet til Stavanger, flyttet Dag til en tante i Valsøyfjorden, før han etter et års tid ble hentet til Stavanger. Litt turbulente forhold, beskriver han.

- Det gikk litt over stokk og stein på hjemmefronten, men mor gjorde så godt hun kunne.

Gjennom morens kjæreste møtte han organist Tor Salomonsen, som senere skulle slå gjennom med bandet Asfalt.

- Han ga meg en kurér reiseradio, en platespiller og to LP-plater. Han så kanskje at jeg hadde det litt vanskelig.

Dag vil videre, han vil heller snakke om «The happy Stones», hans aller første band.

- Det første riffet jeg lærte meg var dæ-dæo-dæ-dæ-dææææ... I can´t get no Satisfaction!

Nå trer den andre Dag Ingebrigtsen, artisten frem:

- En forløsning, en utløsning, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, men det der var alle drømmene mine. Jeg kom hjem!

Opprøret

Rett før han fylte tolv, flyttet han fra Stavanger og tilbake til faren i Trondheim.

- Da jeg kom dit, ble håret mitt klippet og klesstilen skiftet.

Slengbukser og hippieklær fra bruktbutikker ble byttet ut med streite plagg. Han måtte skifte miljø, bli en annen. Begynte å hoppe på ski igjen, som sin far og farfar. Som barn hadde han hatt stor glede av det, men nå ble han kvalm og redd. Han lener seg til siden og beskriver hvordan han med vilje løsnet bindingene på toppen av bakken og slapp dem gjennom sprossene i treverket. Han fikk slippe.

- Hva tenkte du da håret ble kuttet og du så en annen Dag i speilet?

- Man er tilpasningsdyktig. Og håret vokser ut igjen. Faren min lærte fort sønnen sin å kjenne.

Musikalsk duo: Rundt 15 år gamle Dag med farfar Kåre Berg Ingebrigtsen. Foto: Privat

Friminuttene på Singsaker skole gikk med til å spille på gitaren, som han gjemte bak en vedstabel i garasjen hjemme.

- Far hadde hørt om Stones og sex, drugs og rock´n roll. Som voksen forstår jeg at han kjempet hardt imot. Men den gang røk vi uklar.

15 år gammel, sisteåret på Singsaker ungdomsskole, bodde han en periode helt alene i en leilighet. Kjørte moped, spilte i rockeband og var «veldig illegal», som han sier selv.

- Hvordan ordnet du deg mat og slikt?

- Næ, jeg var ikke noe interessert i mat. Jeg fikk mat hjemme hos mødrene til de jeg spilte sammen med, sier han nøkternt, og forteller at han ble veldig god til å spille gitar og skrive tekster.

Så kommer han på:

- Jeg vasket klærne i dusjen med sjampo, sånn som jeg vasket meg selv. Jeg visste ikke bedre.

- Det høres ganske hardt ut.

- Jo da, men det gikk nå bare bra, sier han i et lettere toneleie, ferdig med temaet.

- Da kom faren min og henta meg, og da gikk det bare bra.

Burn II: Fra venstre: Dag Ingebrigtsen, Diesel Dahl (nå TNT), Terje Storli (nå Stage Dolls) og Hans Aafløy. Foto: Privat

Nachspiel med Kiss

Drammenshallen 13. oktober, 1980: Kiss har 7000 gærne fans i sin hule hånd, etter at Iron Maiden har varmet opp forsamlingen. Litt ute i konserten ramler det inn fem spinkle trøndere med langt bleket hår bakerst i salen. Dag Ingebrigtsen, Torstein Flakne og resten av The Kids-gutta hadde leid en sort limousin og kjørt fra Trondheim til konserten. Han husker det som at «hele salen» snudde seg og kom imot dem. Bare et par måneder tidligere hadde NRK vist musikkvideoen til «Forelska i lærer´n», noe som sendte platesalget til himmels. Guttene ble tatt med i sikkerhet backstage av vaktene, og fikk feste med The Kiss på nachspiel.

- Jeg fikk konfirmert at det lønnet seg å være skjerpet og flink. Både Gene Simmons og Paul Stanley hadde uttalt at de ikke drakk alkohol.

«Beatles-tilstander:» The Kids tok Norge med storm etter at musikkvideoen til «Hun er forelska i lærer'n» ble vist på NRK. Fra venstre: Ragnar Vigdal, Torstein Flakne, Dag Ingebrigtsen, Arild Samstad og nå avdøde Svein Lunde. Foto: Adresseavisens arkiv

Det var allerede et strengt avholdsregime i The Kids. De måtte prestere.

- Og senere?

- Nei, jeg er nå som en helt vanlig trønder, jeg, flirer han.

«Forelska i lærer´n» slo ned som en bombe og satte Norge på hodet i 1980. Låta skrev han og Torstein Flakne på «fire minutter» på Flaknes gutterom på Melhus («Den eneste jeg aldri har kranglet med. Han har alltid vært godt forberedt, han»).

De møttes da Dag steppet inn som gitaristvikar i Melhus-bandet Harvest. De hadde de samme ambisjonene, de samme drømmene.

- Vi satt nå bare og dikta, sier Dag Ingebrigtsen om «Forelska i lærer´n», som var den første hitmakerne snekret sammen.

- Vi skjønte at vi kom til å bli popstjerner! Da hoppa vi på hverandre, rullet oss rundt midt på gulvet og hylte av fryd.

TinDrum: Morten Diesel Dahl og Dag Ingebrigtsen i Tindrum. Som tenåringer spilte de sammen i Burn og Burn II. Foto: Arne Nordtømme

40 norske byer på halvannen måned, to konserter hver dag, avisintervjuer, autograf på en og annen bh. De manglet et skikkelig apparat, lånte penger i banken og forskutterte fulle kinosaler. Ville fans over hele linja, Bergen, Trondheim, Tromsø. 16000 publikummere i Tønsberg. Frontfigur Dag som vrikket og vrengte sine 55 kilo på scenen i tights og flagrende krøller. «Hallå grabbar och grabbarinnor», hilste popstjernen sitt svenske publikum på turné i nabolandet, der fansen gaulet «Hon är förälskad i lärar'n». CBS Records sendte sine folk fra London og New York til Norge for å sjekke de norske blondinene som skapte furore her nord, og låta ble oversatt til svensk og engelsk. Popstjernedrømmen ble oppfylt, men de ble kastet ut i en virkelighet de ikke var forberedt på. I 1982 takket de for seg.

- Det ble litt slitasje, og så måtte noen av gutta i militæret. Jeg fikk litt overdose av The Kids. Så var jeg jo egentlig født rocker.

Senere samme år startet han heavyrockbandet TNT sammen med Morten «Diesel» Dahl. Ny gigasuksess. Diesel hadde han spilt med i tenårene, blant annet i «Hemorroide Riders» der de underholdt på Amcar- treff og «Trondheims mest lugubre utested», MC-klubben ved siloen på Ila, der det «vanket sjømenn og det sjømenn ville ha». Den gang tok de alltid siste bussen hjem for å rekke skolen neste dag. Pengene brukte de på å reise til London for å bli popstjerner i 1976, uten nevneverdig hell.

Fotballtur: Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen på en av sine turer til England, der Dag kjøper sine nye antrekk på Camden. Foto: Privat

«Innpakningens mester», sier Diesel Dahl om Dag. Både han og Flakne beskriver musikerkollegaen som en entreprenør når det gjelder å tenke sceneshow. Behovet for å gi folk en opplevelse utover musikken. Gimmick, som at alle i Kids skulle bleke håret. Visuelle effekter, show. I TNT turnerte de med «Norges største lysrigg», trålet byggeplasser, plukket sine egne scenekulisser, snekret og malte. I bandet «The Grønne glitrende 3 og Dag» går det i lettkledde korister og ildsprut fra vinkelsliper.

RBK-patriotene Flakne og Ingebrigtsen skrev Rosenborg-sangen under en trapp på Melhus, etter julesang-prinsippet («Den skal kunne synges uten instrumenter»), en av 18 fotballåter duoen har på samvittigheten.

- I Champions League-tida skrev vi et nytt vers til hver kamp, basert på Nils Arne Eggens uttalelser i Adresseavisen etter pressekonferansen dagen før. Så gikk de rundt på indre bane og sang den for fotballsupporterne før kampen.

RBK 100 år: Dag Ingebrigtsen, Nils Arne Eggen, Harald Martin Brattbakk og Torstein Flakne. RBK-patriotene Flakne/Ingebrigtsen skrev Rosenborg-sangen under en trapp på Melhus, etter julesang-prinsippet («Den skal kunne synges uten instrumenter»). Foto: Richard Sagen

En verdensmester til sønn

Utrolige opplevelser har det også blitt i hoppbakken. Hans egen rekord er 40 meter i Okstadbakken, lenge før E6-en ble lagt over byens gamle hoppbakke.

- Det er litt tynt når sønnen din har hoppet 236, ler han.

Sønnen Tommy Ingebrigtsen ble verdens beste skihopper som 17-åring. Opp gjennom årene skulle far og sønn tilbringe utallige timer i selvbygde hoppbakker, med dugnad og vaffelsteking, og Dags 21 år yngre lillebror Bjørn Kåre (BK) Ingebrigtsen på slep. Han var to år yngre enn Tommy, og har vært mangeårig landslagstrener i kombinert («Det var jeg som lærte BK å hoppe på ski!»).

- Dugnad, utbryter han, johoo, kor herlig! Det å steke vafler, møte andre foreldre, bygge bakker som andre kan hoppe i… Det er mitt lodd i livet, å spre glede og faenskap.

Dag stilte som sjåfør, sponsor, kokk og psykolog.

- Trening hver dag og på hopprenn hver helg. Tommy trente ti timer om dagen, seks dager i uka, fra han var liten.

Cupfinalefest i 2013: På syttitallet steppet Dag inn som gitarist i Melhus-bandet Harvest da Torstein Flakne dro på russetur til Benidorm. Det sa klikk da de møttes. De hadde de samme forbildene - og delte den samme stjernedrømmen. Foto: Morten Antonsen

Først Trondheim, så Trøndelag. Nordland, Troms, Hedmark. Skandinavia. Europa. Så verdensmester.

- Drømte du om at han skulle bli så stor?

Han drar litt på det.

- Jeg må jo sikkert tilstå det. Men jeg forsto at dette var en barnelek, en hobby. Noe vi gjorde sammen. At man har en drøm som man ikke tør å tilstå, det har jo alle for barna sine.

Gitaren var alltid med.

- Da fikk hopperne noe annet å tenke på. Blir du redd for å tape, klarer du ikke å yte ditt beste. Der er jeg ganske god. Jeg forbereder meg så jeg ikke skal tape.

- Hvis du taper da?

- Nei, det gjør jeg ikke.

- Men hvis?

Dag Ingebrigtsen rister på hodet med hendene i kors over brystet.

- Skjer ikke.

Forelska i Margrethe

Vi skrur klokken 26 år tilbake. Til en mandag morgen klokken ni:

- Vi møttes i en hotellseng på Royal Garden.

Margrethe og Dag: De møttes på fotoshoot på Royal Garden, og har siden holdt sammen i tykt og tynt. Her er paret i bryllupet til sin nabo og venn Odd Reitan før sommeren. Foto: Mariann Dybdahl

De var så blyge på grunn av settingen at de knapt vekslet et ord den morgenen. På forhånd hadde Dag Ingebrigtsen derimot vært breial og bedt om «den fineste dama i byen» til fotoshooten til platecoveret på Ka´ fa´n. «Vil du værra me mæ hjem i natt» skulle ut til folket, de trengte en modell som kunne ligge under dyna og flashe et bein, mens han selv satt angrende på sengekanten med hodet i hendene. Der sto Margrethe Gudny Knudtzon, som jobbet i reklamebyrået vegg i vegg med plateselskapet. Kanskje var det Dags playboy-image på den tiden, der han var avbildet med pels, champis og damer i boblebadet som gjorde at hun nølte. Han måtte i hvert fall jobbe for å overbevise henne.

- Hver gang vi møttes, fôr jeg og sjansa på henne. Til slutt ga hun vel opp og ble med meg på date. Jeg hadde et spilleoppdrag den kvelden. Så ble hun med meg hjem etterpå.

Piker, sjampis og sang: Dag Ingebrigtsen og Stein Groven («Casino Steel») avbildet i en sak for «Det Nye». Foto: Arne Nordtømme

Hun har støttet ham hele veien.

- Margrethe, hun elsker meg, og hun elsker musikken min. Hun synes det er morsomt og spennende med det livet det gir, både på godt og vondt. Hun hører magien i toner. Ser magi i røykmaskinen. Hun har støttet meg gjennom tynt og tykt i musikken, sier han.

- Det var ikke fett å leve av rock på nittitallet, der vi kjørte land og strand rundt i bilen i år etter år. Hun er min største kritiker, og min største fan.

Året etter at de møttes, kjøpte de hytte på Røros og bolig på Singsaker. Pent møblert med sorte skinnsofaer, kunst på veggene og bokhyller tettpakket med krim og trønderske forfattere. Her har de oppdratt sine til sammen fire barn, og chihuahuaene Grevinne Mercedes den første, Pors (omdøpt til Tante Pose), Parsa og Dina. Han har vært rocker i helgene, og stått opp grytidlig på hverdager for å få familiemaskineriet til å gå rundt, den gang de ennå leverte barn i barnehager og på skolen. Nå er han bestefar til tre, med en nyrestaurert campingvogn på utsiden. Golf om sommeren og langrenn om vinteren.

- Vi er stolte over det vi har klart å få til som familie, sier Dag Ingebrigtsen.

Tretten år er gått siden han for alvor merket hvor skjørt livet er. Han var så dårlig at han krøp rundt hjemme. Da Margrethe til slutt kommanderte ham til legen, avslørte undersøkelsene fare på ferde. Ambulanse med blålys. Enerom.

- Det var bare de som skal dø som kom på enerom før. Jeg skjønte at nå er det farlig. Jeg fikk vite at det var 80 prosents sjanse for å dø under operasjonen. Da måtte jeg ha ungene mine oppi senga og si takk for meg.

Han dunker seg på pannen med pekefingeren:

- Jeg har jo en 30 centimeter lang platinastreng, som er surret sammen som et garnnøste og som ligger ti cm inn her.

Han skulle vært sykemeldt i tre år. Etter to år friskmeldte han seg, dro på Norgesturné og opptrådte på VG-lista på Rådhusplassen iført pels, bar overkropp og noe crazy fottøy.

Det slår ham oftere nå at livet ikke er grenseløst.

- Plutselig er du gammel, ikke sant. Og skrøpelig.

- Merker du det?

Han vifter det lett vekk, lener seg lett frem:

- Hør på meg nå. Det er ingen i Rolling Stones som bruker briller. Det er ingen i Rolling Stones som er feit. Og det er ingen i Rolling Stones som har mistet håret. Og de er mye eldre enn meg. Så du skjønner at jeg må henge i strikken? Mick Jagger har lagt lista!

Streng med seg selv - og andre

En gjennomtrengende alarmlyd skjærer i luften. Mobilen ringer - igjen. Denne gangen tar han den:

- Hei, Jan Fredrik!

Dag og telefonen forsvinner ned trappa til hans «Kid-Cave», der Gibson-gitarer og selve kronjuvelen, en White Falcon-gitar står oppstilt under innrammede gull- og platinaplater fra The Kids og TNT på veggene.

- 8. september? Da er det Stjernekamp-sending. Etterpå skal jeg rett inn i et helikopter og til en spillejobb, sier han til Jan Fredrik Karlsen i røret. Det kommer noen oppdrag fra den kanten.

Her nede har han terpet og øvet i flere timer hver dag, i måned etter måned, slik han i sin tid lærte å spille gitar. I Stjernekamp overlater han heller ingenting til tilfeldighetene. Han har oversatt italienske operatekster til norsk for å forstå hva han synger, gått med capsen bak fram for å komme inn i hip hop-modus og lært seg å spille samtlige låter for å kunne gjøre dem til sine egne.

Selv om han beskrives som enormt snill og omsorgsfull, til og med litt konfliktsky, så nåde den som kommer uforberedt til øving. Kanskje var det etter en slik seanse han skrev en av sine 100 upubliserte låter: «Når jeg blir sint skifter jeg navn fra Dag til Natt»…».

- Jeg mener ikke å være slem, men jeg kan være forferdelig brå. Det kan være musikken eller scenen, alt som betyr noe. Jeg evner ikke å forstå hvorfor de ikke har gjort det rett. Eller hvorfor trommisen er blitt syk. Jeg bare forstår det ikke, for hvis du lever som Dag Ingebrigtsen og legger deg tidlig hver kveld, så blir du ikke syk!

Leggeregimet: Han er i seng klokken 21 mandag, klokken 22 tirsdag og onsdag, og etter kveldsnytt 23.15 torsdag. I helgene er det fritt frem. Om sommeren innvilger han seg en ekstra time.

- Men du, den nettsiden din?

- Ja, er den ikke bra?

Han gliser. På nettsiden, vi anbefaler absolutt en tur innom, finner vi en biografi over musikken og et aldri så lite familiealbum. Et tidsbilde fra nittitallet.

- Det er ikke gjort mye med den siden?

- Nei, det er med vilje! Er det ikke morsomt?

Han ser oppriktig fornøyd ut.

Gjenforeningsturné 2007: Ragnar Vigdal (fra venstre), Torstein Flakne, Dag Ingebrigtsen og Arild Samstad. Foto: Richard Sagen

Kampklar

Nå er det Stjernekamp som gjelder. Det er bare å sende Margrethe, og sønnen Dag jr., som bor i den ene enden av huset, alle gode tanker de neste ukene. Dag Ingebrigtsen blir nemlig umulig å ha i hus en hel uke før han skal til pers. Da tråkker han rundt i sin egen verden, psyker seg helt ned der han går gjennom hver eneste lille detalj som kan gå skikkelig til helvete, før han sakte, men sikkert bygger seg opp igjen. Akkurat én time før konserten: Indre ro. Full kontroll.

- Da, når den uka har gått, har jeg skiftet navn fra Dag Ingebrigtsen til…

Han retter seg opp i ryggen, tuner inn på en annen frekvens, blir en anelse vill i blikket idet han snerrer:

- Daag Ingebrigtsen!!