Parkanlegget er fortsatt grønt og fint rundt Rotvoll, men atskillig enklere og mer lettstelt enn for hundre år siden, da mange flittige hender tok del i gartnerarbeidet her. Bak de høye trærne ligger hovedbygningen som før og signaliserer stadig at dette er en institusjon. Og selv om innhold og bruk av bygningen er en annen i dag, kan navnet Rotvoll fortsatt gi en del assosiasjoner som ikke bare handler om landlig idyll.
Rotvold Sindssygeasyl tok imot sin første pasient
5. januar 1872, etter en byggeperiode på fire år. Dette var landets andre statsasyl for mentalt syke og skulle dekke Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, som et supplement til det eldste asylet, Gaustad fra 1855.
Før Rotvoll ble bygd hadde Trondhjems Hospital ivaretatt sinnssykeomsorgen i Trøndelag, med pasientene plassert på «Dollhuset», senere i Tronka, inne i byen. Det nye asylet ble lagt til landlige omgivelser i Strinda, med et park-, hage- og jordbruksareal anlagt som en viktig ramme rundt institusjonen. Her ble mange av pasientene etter hvert sysselsatt med det daglige stell.
Eiendommen Rotvoll nedre hadde en lang historie som gårdsbruk, og fra 1700-tallet som lystgård eid av rike borgere i Trondheim. I grev Carl Jacob Waldemar Schmettows tid som eier, var gården mål for mange kostelige utflukter fra byen. Til fester, teaterforestillinger og konserter på Rotvoll ble det tent fakler langs veien, og hagen lå opplyst av lamper og kulørte lykter.
Da staten kjøpte Rotvoll, var proprietær Stephansen eier av gården. Den store hovedbygningen ble revet, og den 27 år gamle arkitekten Ole Falck Ebell tegnet en ruvende asylbygning i mur. Sommeren 1867 innhentet han anbud på 195 000 teglstein, 375 tylfter gulvplanker «av beste sort fjellgran» og 1300 tylfter panelings- og takbord. Da asylet sto ferdig, hadde det plass til 130 pasienter.
Etter en utvidelse i 1887 hadde Rotvoll 260 plasser, og i årene etter 1900 var belegget omkring 300, jevnt fordelt på kvinner og menn. Behandlingsmetodene varierte, og rundt 1910 hadde dr. Waage innført «de åpne dørers system», slik at mindre farlige pasienter kunne bevege seg nokså fritt. Dette, samt en god del rømninger fra Rotvoll, skapte frykt på Lade, og en tydelig skepsis meldte seg hos mange beboere da eiendommen Spannet på Østmarka ble innkjøpt med tanke på et lignende asyl.
Rotvoll ble nedlagt som psykiatrisk institusjon i 1990, men selv om gjerdene er borte, har stedet fortsatt preg av sin gamle funksjon. Samtidig er den eldre historien godt synlig, som den store låven, alleen og vinkjelleren fra grev Schmettows tid.