De fleste vil nok være enige i at dette bildet umiddelbart ligner på et landskap: et fløyelsmykt skue over en stille innsjø, der tåken siver inn over vannet og bergene. Himmel og hav forenes i de lave steinstrukturene, som speiles vagt i vannflaten. Et riktig kontemplativt bilde, avbalansert komponert med den horisontale linjen i midten. Selve betraktningen innbyr til et svært behagelig øyeblikk.
Å gi dette åpne kunstverket et navn må ha vært en utfordring. En tittel som er presis, men som likevel ikke innskrenker blikket. Så har altså kunstneren endt opp med tittelen «Rand». Det er enkelt og samtidig nærmest perfekt – for dette er en treffende tittel.
En rand kan angi en form for kant. Og en rand kan simpelthen være en stripe. Språklig kan man også snakke om å være «på randen av» noe, med andre ord å befinne seg nært noe. La oss prøve ut disse definisjonene på dette kunstverket.
Om man skulle tippe på hvilket kunstnerisk medium vi her står overfor, er i hvert fall min første tanke fotografi. Men dette bildet er utelukkende laget av tekstiler, spent opp i en treramme. Stoffene er delvis transparente og montert stramt bakenfor hverandre i sju lag.
Bildet preges av diverse kanter, eller snarere av måten de forskjellige tekstilene bringes sammen på visuelt og skaper kanter av forskjellig mykhet. Disse kantene danner forskjellige linjer som løper horisontalt over bildet. De forskjellige formasjonene illuderer et dypt rom, en utsikt - eller kanskje snarere en innsikt. Blikket går innover. Men denne dybden – avstanden mellom elementene - er kun illudert; vi står egentlig nokså nær tekstiler som er spent tett på hverandre.
Hele oppsummeringen av dette verkets utseende og virkning på betrakteren kan sammenfattes i dette ene ordet: Rand.
Kan vi tyne dette ordet for enda mer? Om vi tillater oss å lese det som et landskap, viser det oss kanskje nettopp et landskap i randsonen mellom land og vann, et område der to soner møtes. Et så presist og gjensidig forsterkende møte mellom et verk og en tittel er heller sjeldent.
Her finner du flere av Gustav Borgersens betraktninger om kunsten i Trondheim
