Orknøyene ble befolket av nordmenn mot slutten av 700-tallet og første halvdel av 800-tallet. Øyene ble kristnet av kong Olav Tryggvason i 995. Så kom Norge under dansk herredømme og da danskekongen Christian I var i pengenød, bestemte han seg for å pantsette Orknøyene og Shetland som betaling av medgift da datteren ble gift med Jakob III av Skottland.
- Grunnen til at jeg havnet på Orknøyene var også et giftemål, men jeg er ingen prinsesse, sier Ragnhild Ljosland.
Falt pladask for lokal mann
Hennes eventyr startet i 2000 da hun var ung student ved NTNUs Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.
- Akkurat dette året tilbød NTNU en tur til Orknøyene som en del av et emne. Jeg meldte meg på mest på grunn av turen, men det viste seg å være et svært spennende kurs, og da vi kom dit falt jeg pladask både for Orknøyene og en lokal ung mann som het Christopher, forteller hun videre.
Hun og Christopher fant tonen og dykket ned i nerdete samtaler om norn, det nå utdødde norske språket på Orknøyene.
- Han lærte meg å danse skotsk folkedans og viste meg rundt på arkeologiske utgravinger, vakre fuglefjell og i den vakre Sankt Magnus-domen.
Flyttet til Trondheim
Ragnhild og Christopher sa ja til hverandre - naturlig nok i Sankt Magnus-domen på Orknøyene.
- Jeg hadde mange slektninger og venner på besøk under bryllupet som stilte i bunad. Det var litt av et syn, også for de lokale gjestene, sier Ragnhild.
De flyttet deretter til Trondheim. Hun gjorde ferdig doktorgraden i nordisk språkvitenskap mens han lærte seg norsk ved NTNU og jobbet som lærerassistent ved Birralee International School. I løpet av doktorgraden fikk de sønnen som fikk det passende navnet Magnus (12), og deretter kom sønn nummer to, Martin (9).
Trives i havgapet
I 2009 åpnet det seg en jobbmulighet ved University of the Highlands and Islands på Orknøyene. Ragnhild satte seg på flyet med fersk doktorgrad, fersk jobb, fersk baby, en mann og en treåring. Den knøttlille campusen i Kirkwall fikk trolig Dragvoll til å se gigantisk ut.
- Det var litt skummelt å reise, men det gikk fint. Jeg fikk en bratt læringskurve da jeg ble satt til å undervise i skotsk språk og litteratur, men det gikk bra, for jeg har alltid syntes at utfordringer er gøy. Etter hvert fikk jeg også bruke mer av utdanninga mi fra Trondheim og undervise i norrønt og runer til masterstudentene i vikingtidsstudier og arkeologi, forteller Ragnhild.
Etter ni år på Orknøyene trives Ragnhild fra Bakklandet veldig godt ute på øyene i havet. Hun skryter av det trygge miljøet og den trivelige skolen som barna går på. Christopher arbeider som arkeolog.
- Vi har en nærhet til naturen som vi setter veldig pris på hele familien, med havet, sandstrendene, fuglefjellene, og sel, hval, spekkhoggere og niser. Det bor 22 000 mennesker på Orknøyene, så man har et tett nettverk der man kjenner hverandre på mange ulike måter og derfor blir kjent som hele mennesker, ikke bare som en jobb eller rolle. Det føler jeg er den største forskjellen fra storbyen Trondheim, forteller hun.
Babyene heter Magnus og Inga
Å være norsk på Orknøyene er også trivelig fordi lokalbefolkningen har en sterk bevissthet om at øyene en gang tilhørte Norge. De føler seg både norske og skotske samtidig ifølge Ragnhild.
- Vi har gater oppkalt etter kong Harald og dronning Sonja, og babyene får navn som Thorfinn, Magnus og Inga.
Ragnhild trappet etter hvert ned jobben ved universitetet, og har nå en deltidsstilling. Om sommeren viser hun turister rundt, og prøver å gi dem den samme gode opplevelsen som hun selv hadde første gangen hun besøkte Orknøyene.
- De siste årene har mange fra Norge fått øynene opp for Orknøyene som resiemål, og da syns jeg det er ekstra trivelig å få vise fram denne fantastiske plassen til gjester fra gamlelandet, sier hun.
Lager viking-sjokolade
Orknøyene er blant annet kjent som et paradis for alle som er interessert i arkeologi, og Ragnhild har funnet sin spesielle måte å gjøre historien tilgjengelig - og ikke minst spiselig. Det vil si at hun lager nøyaktige sjokoladekopier av arkeologiske funn.
- Arkeologisjokoladen har blitt populær. Det eneste problemet er at mange av kundene sier at sjokoladene er for fine til å bli spist.
Ragnhild har stor tro på å gjøre historie og arkeologi til noe som er spennende for folk flest.
- For meg er det viktig at folk kan gjøre tidsreiser hvor de kan ta og føle på historien. Man kan ikke bare være akademiker og sitte på et kontor med en tørr dataskjerm. Man må gjøre historien levende. Derfor har en guide-kollega og jeg begynt med vikingeturer, der vi lar gjestene oppleve den norrøne historien til Orknøyene med sagafortellinger ute i landskapet der det skjedde, mens vi koker vikingmat over bål i fjæra og øver oss i håndverk som brikkveving og nålebinding slik forfedrene våre gjorde.
Tar med Kornmo-kjeks tilbake
Selv om hun elsker å fortelle om historien til Orknøyene finner hun også tid til å besøke gamlelandet en gang i blant - gjerne påske- og sommerferier.
- Jeg bruker alltid å ta med brunost, knekkebrød, rekesalat og Kornmo-kjeks tilbake til Orknøyene, sier Ragnhild, som synes det er en liten pris å betale for å bo på Orknøyene.
- Så dersom Brexit ikke kaster meg ut, blir jeg nok mange år ennå på min eventyrøy i vest, sier hun.
Har du eller noen du kjenner forlatt Trøndelag? Fortell oss om det.
Fortell oss om det! Bruk epost: camilla.kilnes@adresseavisen.no
Les om flere trøndere i verden:
Jose er fremdeles ihuga RBK-supporter og fisker med trøndersk fiskeutstyr
Maria får tiden til å fly med triatlon i Singapore
Da det sa pang på Instagram flyttet Tomas til andre siden av jorden
Vebjørn flyttet til by med eget isbjørn-politi
Tina driver neglesalong og restaurant på Kreta
Roger kan takke en koreansk monsun for at han er gift
Tanken på å jobbe 8 til 16 hver dag fikk Berit til å si opp jobben
Ida satt med ny bil og bolig. Så forsvant jobben i Trondheim
Helene fra Byåsen betaler for å få lov til å hjelpe fattige og syke
Fulgte vindrømmen - så holdt flammene på å ødelegge alt
Ellen har alltid såpebobler med seg på tur i Madagaskar
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter