Togene har kommet og gått, og jernbanestasjonen i Trondheim har på mange måter vært den samme siden tidlig på 1880-tallet med sin store hovedbygning på Brattøra. Men mye er likevel skjedd, med bygninger som har kommet til, og damplokomotiv som har veket plassen for diesellok og elektrisk drift.

Et ledd i moderniseringen er også et navnebytte til «Trondheim S», men for folk flest er det vel fortsatt gjengs å bruke det gamle, enkle navnet, og snakke om «på Stasjo’n» eller «nedpå Jernbanen» når de skal ut og reise med toget. Opprinnelig ble stasjonsbygningen oppført som endestasjon på Meråkerbanen, men den fikk etter kort tid også funksjon som endestasjon på Rørosbanen. Det skjedde etter omlegging av denne banen med spor på vestsiden av Nidelva og ut på Brattøra i stedet for den gamle traseen over Sluppen, Elgeseter og til Kalvskinnet.

Fortsatt ligger Rørosbanens godsbygning på vestre del av Brattøra som et minne om de to forskjellige banestrekningene. Frakten til og fra godshuset gikk den gang over St. Olavs bro, mens Ravnkloløpet ennå ikke var kjørbart for annet materiell enn tog, på ei svingbru som ble dreid til side når større båter skulle inn og ut av Kanalen. Denne løsningen ble det først slutt på da Dovrebanen lå ferdig i 1921, og det kom ei bred kombinert kjøre- og jernbanebru over Ravnkloløpet, mens den svære vippebrua erstattet den gamle faste brua over Skansenløpet.

Etter dette ble all godshåndtering lagt til østre del av Brattøra, der sidesporene snart viet seg ut i en bred vifteform. Utenfor godsområdet, på sjøsiden, ble den nye Tollboden reist med kort og praktisk avstand til godsvognene, og her kom etter hvert lasteramper for enkelt omlasting av gods fra tog til bil, og omvendt. Det var ekspansjon i jernbanetrafikken, og hovedbygningen på stasjonen ble tilbygd en ny publikumshall med stor tilhørende jernbanekafé. Passasjerene gikk ikke lenger gjennom de gamle lokalene, som i stedet ga rom for pakkegods og kontorer.

I 1990-årene ble det bygd videre mot øst, men denne nye fløyen fikk en nokså kort levetid. Litt inn i det neste tiåret måtte en stor bygningsmasse vike plass for den nye brua som ble bygd over jernbanesporene og ut til ytre del av Brattøra. Jernbanekafeen forsvant i samme slengen, til savn for mange, både for byens generelle publikum og for de reisende, som i dag klumper seg sammen på harde benker i avgangshallen, og den eneste røyken som anes, er den som stiger opp fra pappkrusene med kaffe fra Narvesen, ikke lenger fra prustende damplokomotiv.

Her kan du finne mange flere bilder og fortellinger fra Trondheim før og nå