Når et grattis med dagen gir en langfinger tilbake

Det skulle ha vært en hyggelig tilbakemelding av typen takk jeg har sett deg, og setter pris på at du husket meg. Istedenfor føltes det som et regelrett slag i trynet. I løpet av sekunder forsto jeg at jeg hadde rast ut av den indre kretsen av kjære og nære venner hos en av mine mangeårige bekjente. Hva har jeg gjort feil? Har jeg vært for travel den siste tiden? Er det noe jeg har sagt? Burde jeg ha ringt?