Orden på St. Olav

Grethe Aasved har opplevd sin skjerv av sykdom. Nå skal hun bruke det hun har lært på St. Olav.

  Foto: Morten Antonsen

Strengt tatt skulle hun aldri ha vært i rommet. Pårørende skal ikke det. Men Grethe Aasved har en tendens til å få det som hun vil. Derfor satt hun der nå, i det bleke lyset, med den hvite lystavla, som det hvite lyset i enden av tunnelen, foran seg. For det skulle bare være en formalitet. For å være sikker. Migreneanfallene til sønnen måtte utredes, og den rutinemessige CT-undersøkelsen skulle utelukke at det var noe alvorlig. Men Grethe Aasved er en falk og hun ser det med én gang. Hun retter en dirrende pekefinger mot bildet på skjermen, forbanner den illevarslende flekken med hele sitt vesen og avkrever svar med et blylodd i magen og den karakteristiske mangelen på dikkedarer og omveier: «Hva er det der?».