Et livsprosjekt: Siri Nordhus og Siri Ohren i Zenit har fulgt yogaens utvikling i Trondheim fra 90-tallet fram til i dag. De ser på yogasenteret sitt som et kompetansesenter og verdiprosjekt.  Foto: Kim Nygård, Adresseavisen

Da yogaen kom til byen for alvor

Yoga var for «de sære spirituelle som mediterte i Himalaya». Nå er det blitt breddeidrett for det meste som kan krype og gå. Noe må ha skjedd på veien. Men hva?

Kanskje begynte det for alvor da ei ung jente fra Kroatia i 1990 kom til Trøndelag for å studere, og gjerne drive litt med yoga på fritiden. Det viste seg ikke å være helt enkelt, i en tid hvor treningsstudioenes medlemmer hadde høyt hår og rosa leggingser, og byens store treningsaktør 3T økte fra åtte til 40 aerobicsklasser i uka i løpet av de tre første årene av nittitallet. I andre enden av skalaen fantes Acem, som i 1988 etablerte seg i eget hus nederst i Steinberget, etter at de som en del av Acems meditasjon allerede fra 1968 hadde reist landet rundt med kurs i meditativ yoga. Den gang var det sånn, at gjorde du yoga, mediterte du, og mediterte du, gjorde du yoga, har leder av Acems yogaskole, Anne Thomte, forklart oss om de tidlige årene.

Body&mind

Også den unge jenta fra Zagreb var opptatt av yoga som en treningsform for både kropp og sinn. Så da Lea Loncar etterhvert kom flyttende over fjorden fra Fosen til Trondheim, startet hun i det små og etablerte smått om senn Zenit yoga. I løpet av de neste 25 årene skulle Zenit bli det største spesialiserte yogasenteret i Trondheim. Det er dit vi skal når vi denne dagen. Men når vi rusler langs snøglatte veier på Bakklandet, inn en gammel bygård og opp en smal steintrapp, er det ikke for å treffe Lea, som for lengst har flyttet tilbake til Kroatia. De to vi møter, er hennes to medeiere Siri Ohren og Siri Nordhus, som er midt i den hektiske oppstartuka foran et nytt semester, men som likevel setter seg på gulvet på terommet og byr på en kopp te og historien om Zenits, og dermed også yogaens, utvikling i Trondheim disse årene.

Særinger i et lugubert strøk

- Da jeg kom hit i 1998 var dette ennå et ganske lugubert strøk. De som gikk her da, var de spesielt interesserte, sier den eldste Sirien av de to, Siri Nordhus, med et smil over tekoppen. Og seks år seinere, da navnesøster Ohren kom etter inn den samme døra, fant hun et miljø av engasjerte medlemmer som møttes ofte, nesten hver dag. Ikke bare for yogaøvelser, men for det spirituelle fokuset, slik også Acem holdt sine yogakurs i Steinberget.

Og de ble sett på som ganske sære av folk flest.

- De som gikk her, var folk som var på utkikk etter noe annet, noe med mening, forteller Siri O og nipper til teen.

I dag er hun daglig leder og påpeker at Zenit fremdeles skiller seg fra et treningssenter på den måten.

- Det kan jo diskuteres hva som er spiritualitet, men her på Zenit har vi i mange år vært opptatt av å ta ting ned og gjøre det litt mer jordnært, det ikke trenger å være noe seriøse svevende greier langt der oppe, sier hun, og legger til; - for oss som driver her, er dette et verdiprosjekt, et livsprosjekt.

De to yoginiene ler. Går det rundt, er de fornøyd. Begge har tatt yogalærerutdannelse på Zenit, og siden senteret som de eneste i byen startet med grunnutdanningen i 2013, tror de to at senteret har utdannet godt over hundre yogalærere. De fleste er blitt konkurrenter.

Yogaboom!

Da interessen for yoga som treningsform nærmest eksploderte for noen år siden, poppet mindre yogasentre opp som paddehatter, men det er særlig 3T som har tatt mye av markedet. Etter at fagansvarlig for trening i 3T, Trude Størmer Vinje, sjekket ukekalenderen for «body&mind»-timer, kunne hun fortelle at de tolv(!) sentrene 3T har innenfor bygrensene samlet tilbyr hele 169 slike timer ukentlig. Det er et godt stykke flere enn de har på Zenit.

- Er det vanskelig å få det til å gå rundt etter at treningssentrene har gått så tungt inn i markedet?

- Jo… vi hadde jo ikke så mye konkurranse i begynnelsen. Så, på ett til to år, eksploderte det, fra å være noen få som holdt på, til det ble massivt, forteller Siri Ohren. Det betyr at det er en stadig etterspørsel etter yogalærere. De aller fleste utdannet på Zenit.

- Så de er jo blitt mye dyktigere på treningssentrene nå enn de var i begynnelsen. Vi har utdannet vår egen konkurranse, smiler Siri Ohren lett, og understreker at de tar sine valg ut fra sine verdier, selv om de ikke nødvendigvis er bra butikk.

- Men vi prøver å gjøre begge deler, en balanse mellom å drive ut fra verdiene våre, men samtidig klare å overleve i et nytt landskap, sier de.

- Klarer dere det?

- Ja. Vi har færre elever enn for noen år tilbake, men vi har klart å holde oss flytende. Alle sliter nok litt fordi det er så mange i markedet. Vi får se hvordan det utvikler seg.

Hvor er mannfolka?

Og så var det mannfolka da. Hvorfor er det så få menn som har funnet seg til rette på yogamatta?

- Noe av grunnen er nok at yoga i starten befant seg i samlesekken «alternativt». Og alternativmiljøet vet vi jo har mange flere damer enn menn. Men mannfolka er på vei. Vi merker det godt. Mannfolka kommer!

Det sammen har Trude Størmer Vinje fortalt. Fra 3Ts mange yogatimer kan hun melde at mer enn hver tiende person i salen er en mann. Det betyr faktisk rundt 350 menn i løpet av ei uke.

Så de er der. Mennene også.

hilde.ostmoe@adresseavisen.no