- Vegetarianer? Ikke noe problem. Jeg har pølser!

Morten «Diesel» Dahl har spist hamburgerbrød med ketsjup i 33 år, Magnus Børmark hadde med seg en pose linser til restaurantkokken, og for Sophie Elise ble en film om delfinfangst avgjørende.

Da kona og sønnen var vel ute av huset denne morgenen, satt Morten Diesel Dahl igjen i sloggien ved kjøkkenbordet og pirket små baconbiter ut av en club sandwich.

33 år har gått siden TNT-trommisen bestemte seg for å droppe rødt kjøtt, midt under en USA-turné i hamburgerens hjemland. Siden har det stort sett gått i tilbehør når andre har mesket seg med en saftig burger eller en steik.

- Det er ingen jeg kjenner i musikk- og motorsykkelmiljøene jeg har ferdes i, som har vært på den samme bagen som meg, sier han, mens han gumler på en munnfull linser.

Morten «Diesel» Dahl: - Jeg merket at kroppen brukte mye energi på å fordøye okse. Han er ikke vegetarianer, men holder seg unna rødt kjøtt.  Foto: Kim Nygård

 

Diesel er blitt 59. Kulturarrangør og musiker, fortsatt aktiv i TNT og Tindrum. Noe utilsiktet er han også blitt en del av en trendy, grønn bølge: Mer plantebasert, mindre kjøtt.

Kjøttforbruket har gått kraftig opp de siste ti årene, men gikk ifølge Helsedirektoratet noe ned fra 2016 til 2017. Samtidig opplever dagligvarebutikkene større etterspørsel etter kjøttfrie produkter. Flere kjeder har også lansert egne vegetarprodukter. Vi har tatt en prat med flere som har valgt å gå andre matveier.

En burger hos HAs gudfar

Trafikken glir sakte forbi Persilleriet lunsjbar i Erling Skakkes gate i Trondheim. I det lille lokalet danderer to unge damer retter som rødbete- og linseburger, bønnegryte, hummus og byggrynsalat. Diesel er ingen vegetarianer, både fugl og hvit fisk glir ned på høykant. Men rødt kjøtt holder han seg unna. Valget skyldtes verken klima- eller dyrevelferd. Han følte bare ubehag i kroppen etter å ha spist kjøtt fra dyr som svin, storfe og sau.

- Jeg pleier å si at jeg ikke spiser pattedyr. Det startet fordi musikken vi spiller er ganske fysisk krevende for en trommeslager. Jeg merket at kroppen brukte mye energi på å fordøye okse, for eksempel. Jeg ble sliten etter å ha spist, og det var veldig lett å finne sofaen. Jeg ville bruke energien min på noe annet enn et halvt kilo dødt hanndyr som lå i kroppen.

- Hva gjorde du på grillfestene i motorsykkelmiljøet?

- Nei, da ble det mye hamburgerbrød med ketsjup.

- Du sto ikke der med aspargesen din?

- Nei, nei, avfeier han mens han fisker opp kålstrimler og oliven med en flat gaffel av tre.


Fakta: Hvem spiser hva?

Vegetarianer: Spiser mat fra planteriket, som kornprodukter, grønnsaker, bønner, frukt og bær, poteter, nøtter og frø. Mange spiser dyreprodukter som ikke krever dyrenes liv, som for eksempel melkeprodukter, egg og honning.

Pescetarianer: Vegetarianere som spiser fisk, samt egg og meieriprodukter.

Laktovegetarianer: Vegetarianer som spiser melkeprodukter.

Ovovegetarianer: Vegetarianer som spiser egg.

Veganer: Spiser kun plantekost. Vil ikke ha matvarer av animalsk opprinnelse, som fisk, skalldyr, egg, melk, honning og produkter der disse inngår. Avviser som regel også animalske produkter som skinn, pels, ull, silke og dun.

Fleksitarianer: Velger bort kjøtt og melk når de vil.

Kilder: Store medisinske leksikon, Store norske leksikon, Språkrådet, Wikipedia


Senere denne kvelden skal han og kona i et 50-årslag til noen venner. På menyen står kalv, men de to får servert en asiatisk fiskerett. Det kjennes ikke alltid greit å bry folk med slikt.

- Du må være litt egoist for å følge din personlige overbevisning. Du kan komme opp i situasjoner der andre føler seg ille berørt. Noen kan bli skuffet, andre på grensen til irritert, sier han.

I 2001 ga Dahl, som på nittitallet var talsmann for Hells Angels (HA), ut den norske oversettelsen av selvbiografien til HA-gudfar Ralph «Sonny» Barger. Da fikk han spørsmål om hva han ville gjort hvis Barger inviterte ham på burger.

- Hva ville du ha gjort?

- Bare spist hamburgerbrødet. Jeg har aldri firet på det.

Ved nærmere ettertanke, har han faktisk gjort det. Én gang. Han skal snart fortelle mer om det. Selv en hardbarket rockemusiker kan kvie seg for å skuffe vertskapet.

Fant kjærligheten, droppet kjøtt

Fleksitarianer. Ovovegetarianer. Laktovegetarianer. Veganer. Motorpsycho-vokalist Bent Sæther har vært en god gammeldags vegetarianer siden 1991.

- Ja. Det vil si: Jeg spiser verken fugl eller fisk eller det midt imellom, men for en fem-seks år siden begynte vi å spise fisk på grunn av sønnen vår, sier han.

Fra vegetarianer til pescetarianer: - Som vegetarianer må du forandre livet på flere måter, akkurat som når du skal slutte å røyke, sier Bent Sæther.  Foto: Kim Nygård

 

En pescetarianer, der altså. Vegetartilbudet langs veiene her hjemme har definitivt hatt litt å gå på.

- Vi som har kjørt opp og ned Østerdalen noen ganger har levd på kinakål og pommes frites, med tjukke lag av thousand island. Det skal jeg love deg. Men det har absolutt bedret seg.

Sæther påpeker at vegetarkost ikke har vært en naturlig del av det norske kostholdet.

- Det er et stort kvantesprang for den jevne nordmann å forstå at kjøtt ikke er hovedpoenget.

- Hva utløste at du ble vegetarianer?

- Kjærligheten primært. Kjæresten min var vegetarianer, samtidig som jeg hadde noe helsegreier. Det var ikke noe problem å legge om. Du må forandre livet på flere måter, akkurat som når du skal slutte å røyke.

- Hva var vanskeligst å forsake?

- Ingenting, egentlig. Jeg savnet fiskeboller i hvit saus en lang stund, før jeg skjønte at det var karrisausen jeg egentlig savnet. Da laget jeg sausen og puttet bare alt annet enn fisk oppi gryta. Det ble mye poteter, løk, gulrot og brokkoli, sier Sæther, som nettopp rundet 50.

I Uffa-miljøet var det ikke mange som leet på øyenlokket over kostholdsvalget. Både trommisen og flere medlemmer i Motorpsychos mannskap er veganere. Med sin salige bestemor måtte han derimot gå noen runder.

- Hun ble fornærma?

- Mest rådvill, sier Sæther, som pleide å dra innom nærmeste Helios-butikk og kjøpe noen poser med kornkaker som de utstyrte slekta med.

- Da var de forberedt til vi kom på besøk, og det ble gjort mindre poeng ut av det. Mindre friksjon.

Også Sæther har møtt sin dose forskremte kokker her og der, bedt om pizza uten kjøtt i Italia og fått den servert med skinke. Eller en jerngryte med spaghetti og ketsjup etter en spillejobb. Sånne ting. De fleste vegetarianere har slike historier.

- Ja, plenty, men du blir vant til det.

En ekte qualitarian

Snowboardproff Kjersti Buaas er i California når vi slår på tråden. . Det er ti år siden hun begynte å interessere seg for mat og kosthold.

- Jeg har prøvd mange forskjellige måter å spise på, sier hun, både for å se hvordan jeg reagerer, og hvordan det påvirker kloden og miljøet. Nå spiser jeg plantebasert, så lenge det er tilgjengelig og ikke går på bekostning av sosiale settinger. For meg er kvalitet og måten produksjonen foregår på det viktigste.

- Du høres ut som en fleksitarianer?

Spiser plantebasert: Kjersti Buaas har fordypet seg i permakultur, et designsystem for bærekraftige livsstiler.   Foto: Privat

- Jeg har egentlig laget mitt eget navn, for moro skyld: Qualitarian. Det viktigste er kvalitet med tanke på hvordan det dyrkes, hvem som dyrker det og måten det påvirker kloden på. En helhetlig tilnærming. Skal jeg spise kjøtt, må det helst være viltkjøtt. Vill fisk er også ok, men det kan også finnes bærekraftig oppdrett.


 

Pølse og leverpostei

Etter 20 år som vegetarianer har Magnus

Børmark (36), kjent fra Gåte og 22, opplevd det meste. Som under hotellfrokosten nordafor, der han fikk servert to osteskiver og litt skinke til frokost.

- Ouh, jeg er veggis, kunne jeg byttet inn den skinka, spurte jeg. Da kom de tilbake med en pakke leverpostei.

En annen gang fikk han og resten av følget servert reinsdyrkjøtt stekt på bål. Vertinnen kunne imidlertid raskt forsikre vegetarianeren:

- Ingen problem. Jeg har med pølser!

Han vil ikke henge ut noen og sier at ting er blitt bedre. Verden har gått fremover siden han på nittitallet ble møtt av smått irriterte eller forskrekkede kokker som uanmeldt fikk en vegetarianer å mette.

Til slutt tok han grep selv:

- Hvis de ikke hadde nøtter, belgfrukter eller noe annet med litt hold i, tok jeg med en pose linser til kjøkkenet og spurte ytterst ydmykt:

Kan du koke opp dette, det tar fem-seks minutter. Jeg forklarte at jeg skulle holde konsert og trengte bensin til kroppen min. Men dette var på slutten av nittitallet. Da var det lite kunnskap om smaker og hvordan man setter sammen måltid og næringsstoffer.

20 år er gått siden han bestemte seg for å bli helgrønn, etter et yoga- og meditasjonskurs.

- Jeg vil heller si at det var et jubileum de første 17 årene jeg klarte å spise kjøtt. Jeg er bare fornøyd med å slippe. Jeg er så glad for å bo i et land der jeg kan velge å være vegetarianer og samtidig få i meg riktige næringsstoffer.

Magnus Børmark: - Jeg er glad så lenge jeg slipper å spise kjøtt. Det er 20 år siden sist.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

 

Magnus har også blitt positivt overrasket.

- For meg er mat en måte å overføre kjærlighet og energi på, noe man har lagt mye jobb i. Det sier noe om hva den som har tilberedt maten har lyst til å gi. Da føles det ikke så bra når de svidde grønnsakene serveres med risen. Men så møter du en kokk som synes det er kjempespennende med en utfordring, og da er det ikke så farlig hva du får. Kanskje har de ikke bønner eller linser, men har ristet nøtter eller funnet noe ost og prøvd å jobbe med smakene. Da blir man rørt.

Slakteren som ble veggis

Da Gåte tok en lengre pause i 2005, ble Magnus med da Per Viderup startet Persilleriet i Trondheim.

- Da kjente vi at dette er framtida. Ikke vegetarmat for hippier og yogafolk, men for vanlige folk, sier Magnus entusiastisk.

Danske Per Viderup har bidratt sterkt til at Trondheim i dag har flere grønne spisesteder. Han var også med på å starte Hagen, før han etablerte seg med veganske Falafelkompaniet på Leütenhaven i 2017, noen få meter fra Persilleriet.

Mr. Veggis: Falafelkompaniets Per Viderup har vært slakter og jobbet på fiskebåt før han ble vegetarianer.  Foto: Terje Visnes

 

- Den grønne bølgen begynte vel i 2010. Siden har det skjedd veldig mye, sier Viderup. Det var langt ifra klart at han skulle havne her: Viderup har nemlig en blodig bakgrunn som slakter. Han har slaktet det meste av gårdsdyr på den danske landsbygda og jobbet en periode om bord på en fiskebåt. En søkende sjel, kaller han seg. Da han bodde i Bodø ved årtusenskiftet, ble han vegetarianer.

- Som vegetarianer bidrar man til en litt snillere verden. Dyretransport er ikke så hyggelig. Det har jeg sett på nært hold, sier Viderup før han går bak disken, der nye, sultne kunder venter.

Livet og døden

Miljøpartiet de grønnes Une Bastholm tok valget som tolvåring. Hun følte seg likevel ikke spesielt kul under middagen på Bondetinget, Bondelagets landsmøte, for noen år siden.

- Direkte pinlig, sier stortingsrepresentanten.

- Da satt jeg samme med bøndene som hadde produsert maten, og så ville jeg ikke spise det. I tillegg var det kokker som gjorde seg flid med maten. Da var jeg ikke så høy i hatten!

Hun har studert i Tyskland og Wales, som hun mener ligger foran Norge på vegetarfronten. Men også her er det gode nyheter.

- Nå er utfordringen snarere å klare og skille kjøtt fra det vegetariske kjøttalternativet i butikkene. Det er soyaprotein, men ser ut som kjøtt. Til og med teksturen er lik.

Fikk åpenbaring som 12-åring: Siden har ikke MDGs Une Bastholm spist kjøtt. - For meg er ikke kjøtt mat, rett og slett, sier hun.  Foto: Kristin Svorte

 

Når hun spiser ute og sier at hun er vegetarianer, er det én rett som har utmerket seg:

- Risotto er kjempegodt, altså, men det var en periode jeg følte at risottoen hadde fått ufortjent stor plass, ler hun.

Det mest ubehagelige ved livet som vegetarianer, er når hun skal besøke slektninger hun ikke treffer så ofte. Da er det litt kjipt å måtte gi et forbehold om maten på forhånd. Hun har fundert litt over hvorfor det kjennes litt ekkelt å si ifra.

- Jeg tror det har litt med janteloven å gjøre. Som vegetarianer kan det oppfattes som at du sier: «Jeg har gjort et moralsk valg som er mer riktig enn det du har gjort». Det skal ikke mye til for at det oppleves som kritikk mot andre. Det kan skyldes en blanding av janteloven og at vi ikke har så mange etiske diskusjoner i hverdagen i Norge. Det er ikke en del av vår kulturhistorie å debattere privat moral, som de gjør mer av i Tyskland og Frankrike.

- Hvordan merket du det i hverdagen i Tyskland?

- Det var mer naturlig å snakke om hva man synes er rett og galt, uten at man så det som en implisitt kritikk av den andre.

Første gang Sophie Elise Isachsen prøvde seg som vegetarianer, sprakk hun etter to dager. Motivasjonen, som da utelukkende skyldtes at dyr var søte, fikk seg en knekk da hun sto ansikt til ansikt med en pakke kyllingvinger hun likte så godt på butikken. Hun var riktignok bare seks år den gang.

Blogger Sophie Elise: - Jeg har ikke tall på hvor mange ganger servitører spør om kylling eller fisk er greit når jeg er vegetarianer, sier sophie Elise (til høyre).  Foto: Richard Sagen

- Det viser bare at det er noe som har kvernet inni meg over lengre tid, skriver 24-åringen på e-post til Ukeadressa.

Som aktiv innen dyrebeskyttelsen tok Sophie Elise et tydelig standpunkt mot pels og dyretesting.

- Jeg var kjent blogger også da og fikk mange spørsmål om hvorfor jeg ikke kuttet ut kjøtt når jeg likevel var så glad i dyr. For min del snudde det da jeg så filmen «The Cove», som egentlig handler om delfinfangst i Japan og ikke har noe med industrien å gjøre, men da hadde jeg mitt vendepunkt. Siden har jeg ikke spist kjøtt, sier hun sju og et halvt år senere. I dag har hun gått over til et så godt som vegansk kosthold.

Diesels siste, røde kjøttmåltid

Noen få bønner og kålrester ligger igjen på lunsjtallerkenen til Diesel, som er godt kjent i lokalet vi sitter i. For over tjue år siden var det her han fikk tatovert inn fabeldyret på venstre underarm av den britiske tatovøren Eric Price. På samme tid drev han en platesjappe i nabolokalet, der en skjønnhetssalong nå holder til.

- Det siste kjøttmåltidet hadde jeg faktisk etter at jeg hadde sluttet å spise kjøtt.

- Hva skjedde?

- Jeg var hos stefaren min, og hans nye kjæreste hadde laget fårikål. Da ble det valgets kvaler: Skulle jeg skuffe dem og si at jeg ikke spiste kjøtt, eller skulle jeg spise sauekjøttet? Jeg spiste det. Dette var noen uker etter at jeg egentlig hadde slutta, sier Diesel.

- Men det ble aller siste gang.

Kommentar: Å bli veggis i Namdalen på 90-tallet var ikke kult

Vegantrenden vokser: - Det er et sug etter alternativer til kjøtt og fisk

Trd.by: Nesten alle byens restauranter har kastet seg på vegetartrenden.