Noe skjer
med damene i
50-årsalderen.

Ingen vei utenom

Eli Arnstad kan bli blussende varm når det minst passer.

Janne Kokkin fryktet hun var i ferd med å bli dement.

Anne B. Ragde badet i svette i årevis.

Noe skjer
med damene i
50-årsalderen.

Ingen vei utenom

Eli Arnstad kan bli blussende varm når det minst passer.

Janne Kokkin fryktet hun var i ferd med å bli dement.

Anne B. Ragde badet i svette i årevis.

De kommer i overgangsalderen.

Og om du ikke er der, har du kanskje en mor, søster eller tante som ikke er helt seg selv om dagen.

- Ved femtiden om morgenen våknet jeg i litervis med svette. Det var et helvete, sier forfatteren Anne B. Ragde, 61. Hun lå med badehåndklær i senga og leverte inn dyna til rens hver sjette måned. Det var da hun kom på at det kanskje gikk an å vri det til noe positivt.

- Man trener jo for å svette, og der lå jeg på ryggen og var ferdigsvetta. Jeg drakk masse vann, og tenkte at dette er jo nesten som trening, sier hun humrende. For henne varte overgangsalderen i fire og et halvt år.

HETETOKTER

SØVNPROBLEMER

NATTESVETTE

TØRRE SLIMHINNER

URINVEIS-
INFEKSJONER

HUMØR-
SVINGNINGER

NEDSTEMTHET

LITE ENERGI

UØNSKET
HÅRVEKST

MINDRE
SEXLYST

Dette er symptomene som gjerne slår inn når du kommer i overgangsalderen.

Østrogenproduksjonen er på topp i 35-årsalderen, men når du nærmer deg 45-55 år reduseres østrogennivået betraktelig.

Til slutt er det nesten ingenting igjen.

For noen er plagene over på et blunk, andre sliter i årevis.

Ferske tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) viser at:

En av tre har oppsøkt lege for plagene i overgangsalderen.

Det finnes en kur, en hormonpille, en spray eller plaster som kan døyve plagene. Men frykten for alvorlige bivirkninger gjør at kvinner heller lider seg gjennom årene med plager.

Tre av fire sliter med hetetokter

Denne perioden i kvinners liv snakker vi ikke om.

Kjerringstempel

- Overgangsalderen er en lite attraktiv kategori å bli forbundet med. Det er ikke et lystig tema vi naturlig dropper innom verken i lunsjen på jobben eller i et middagsselskap, sier kjønnsforsker og forfatter Wencke Mühleisen.

Overgangsalderen er en normal fase i alle kvinners liv.

Men det kan fort bli taust, og litt pinlig, hvis vi legger ut om hetetoktene våre, mener Mühleisen. Dessuten:

- Kanskje noen begynner å vitse om det.

Hun sikter til de kulturelle mytene og stigmaet om at kvinner etter overgangsalderen er ferdige som attraktive mennesker.

Mühleisen mener overgangsalderen har blitt usynliggjort i stor grad fordi vi gjerne forbinder den med et kroppslig forfall. Mange kvinner velger å være taktisk tause for å slippe unna det negative stemplet som gammel og utdatert.

Og kjerringkategorien må for all del unngås.

- Her gjelder det å ha en adferd som er passende, og kle seg smakfullt for ikke å bli oppfattet som desperat, patetisk eller latterlig. En vil ikke se ut som en kjerring, kle seg som en kjerring, eller å ha en frisyre som en kjerring.

Overgangsalderen har et besværlig omdømme. Kjønnsforskeren legger ikke skjul på det. Du føler deg het, men ikke «hot».

Wenche Mühleisen

kjønnsforsker og forfatter

Humøret svinger

Fastlege Kari Løvendahl Mogstad har kontor med utsikt til Munkholmen. Når kvinner skal opp i stolen for en underlivssjekk, spør de gjerne om ikke båtpassasjerene kan se hva som skjer i fjerde etasje. Overgangsalderen derimot, spør de ikke så mye om.

- Det er nok litt kleint å snakke om. Så da hjelper jeg dem litt, sier Mogstad.

Da hun som nyutdannet lege jobbet på sykehus, forundret hun seg over de eldre sykepleierne som alltid måtte åpne vinduet for å lufte, selv midtvinters.

Nå tenker hun at vi må snakke mer om overgangsalderen, slik at kvinner er klar over hva som skjer med kroppen i 50-årene. For kanskje er vi så opptatt av å være ung, at vi i det lengste fornekter alderen som kommer smygende.

- Når søvnen blir dårligere og humøret svinger, er det noe som kan gå utover både partner og barn. Da er det greit å vite at dette er overgangsalderen og helt naturlig. Hvis du tar opp dette med fastlegen, kan det også være hjelp å få, sier Mogstad.

Kari L. Mogstad

fastlege

Eli Arnstad, 56 år

konsernbanksjef

Eli Arnstad grudde seg til overgangsalderen.

- Jeg tror mange tenker på hvordan dette skal bli, om du kommer til å bli plaget, og om livet ditt endres veldig, sier hun. Hun ser på overgangsalderen som en ombyggingsfase, en slags ny pubertet, hvor kroppen gjør seg klar til en ny fase i livet. Hun husker fortsatt hvor spennende det var å komme i puberteten.

- Men det er ikke så mye magi med overgangsalderen. Vi snakker lite om dette, og overgangsalderen er kanskje ikke noe vi hyller, sier hun.

- Hvorfor er det slik?

- Det tror jeg har med at du går over fra fertil og produktiv alder til å bli eldre, det er på en måte starten på slutten. Men jeg tenker, kjære, dette er jo livet. Det at en er med på dette, betyr jo at en lever og fortsatt har sjansen til å oppleve så mye. Alternativet er jo så mye verre. Det er et privilegium som menneske å oppleve at det skjer endringer i livet, sier Arnstad.

Hun tror det var langt vanskeligere for generasjonene før oss å komme i overgangsalderen, for da var du på vei over til de eldre. Dagens femtiåringer derimot har trimpoeng som skal hentes, topper som skal bestiges og reisemål som skal oppdages. Og ifølge statistikken vil de leve i 40 år til.

Lite magi med overgangsalderen

- Vi vet at vi har kraft, kompetanse, erfaring og arbeidsiver, og vi har mange drømmer som vi ennå ikke har oppfylt, sier Arnstad som er konsernbanksjef i Sparebank1.

Hun føler hun har sluppet billig unna overgangsalderen. Men «hetføykene» kommer og går, uanmeldt og ubeleilig. Så nå kler hun seg lagvis, slik at hun kan kaste skjerfet og vrenge av seg jakka når det blir for hett.

- Du svetter, og kjenner deg som en tomat i fjeset. Det er ubehagelig, og fører til at du får litt dårligere selvtillit i det øyeblikket det skjer. Men jeg tror ikke omgivelsene merker så mye til dette, sier hun.

Selv har hun ingen problemer med å si at «der kom det en hetføyk».

- Vi må tørre å si det. Dette er en helt naturlig prosess. Vi må bli flinkere til å snakke om overgangsalderen. Det å dele erfaringer er også en tilgang til kunnskap for andre, sier hun.

Lider uten hjelp

Mette Haase Moen, er gynekolog og professor emerita ved NTNU, og en av landets fremste forskere på overgangsalder og hormonforandringer. Hun sier overgangsalderen kommer ubeleilig på de fleste kvinner.

- Kvinner mellom 45 og 60 år er gjerne på toppen av yrkeskarrieren, har tenåringsbarn hjemme, et aktivt sosialt liv og kanskje gamle, pleietrengende foreldre. Da er det viktig å sove godt om natten. Hvis man i lederstilling sitter der blussende rød med hetetokter, og ikke har sovet, så kan man jo tenke seg hvordan det påvirker arbeidskapasiteten, sier Moen.

Hun tror mange synes det er pinlig å snakke om de første alderdomstegnene og plagene som følger med overgangsalder. Derfor lider mange seg gjennom disse årene, uten å søke hjelp.

Mette Haase Moen

gynekolog og professor

Droppet hormonene

Det finnes en kur:

Hormontilskudd døyver plagene. Frem til starten på 2000-tallet knasket kvinner hormoner, både før, under og etter overgangsalderen.

Men i 2002 ble alt endret:

Den amerikanske studien Womens Health Initiative (WHI) konkluderte med at bruk av tilskudd av hormoner førte til økt risiko for brystkreft, hjerte- og karsykdommer, blodpropp og hjerneslag. Medias omtale skremte vettet av kvinner, Statens legemiddelverk anbefalte at færre skulle behandles med hormontilskudd og bruken sank drastisk.

For to år siden kom imidlertid en oppfølgingsstudie, som tilbakeviste mange av funnene. Rådet i dag er derfor at kvinner som plages, bør søke hjelp, og at hormontilskudd for de aller fleste er ufarlig.

Men skepsisen henger fortsatt i.

Som Anne B. Ragde sier: - Ikke et hormon skal over mine lepper.

Janne Kokkin, 58 år

skuespiller

Skuespiller Janne Kokkin fryktet lenge at hun var i ferd med å bli tidlig dement. Surrete. Sviktende hukommelse og mangelfull konsentrasjon hadde kommet sigende. Det var som å ha bomull i hodet.

- Jeg fikk litt panikk og tenkte, hvordan skal dette gå? Å miste konsentrasjonen er jo helt krise i mitt yrke. Jeg ble utrygg, forteller Kokkin. Det tok en stund før hun skjønte hva det var.

De fysiske plagene, som de fleste snakker om, var ikke mest fremtredende hos henne. Hun hadde nattesvette, men ikke mer enn tålelig. Hun ante ikke hva som var i ferd med å skje før hun tilfeldigvis kom over en dokumentar på tv om amerikanske kvinner og en stor forskningsrapport knyttet til hormonbehandling.

- Mange av dem snakket om konsentrasjonsproblemer og dårligere hukommelse. Da tenkte jeg, herlighet, kanskje er jeg ikke i ferd med å bli dement likevel, forteller Kokkin, som oppsøkte fastlegen sin og refererte til dokumentaren hun hadde sett.

- Han var noe betenkt, men hørte på meg, og foreslo at jeg kunne prøve hormontabletter en periode. Dette er fem år siden nå.

Kokkin har grublet mye over overgangsalderen siden den tid, og synes det er ille at vi er nødt til å ta hormontilskudd for å henge med i det samfunnet vi lever i. Samtidig tenker hun at vi kanskje må finne oss i at det er sånn det er.

- Det er en interessant side av dette, skal vi klusse med den naturlige prosessen i kroppen ved å ta tabletter fra vi er 50 år gamle? Det er nå vi har så mye å by på, yrkesmessig. Og der ligger det et paradoks, at det skal være nødvendig for kvinner i sin beste alder å ta hormontilskudd for å fungere normalt, sier Kokkin.

Bomull i hodet

- Det eneste
som hjelper

- Mange kvinner får et nytt liv med østrogen fordi det er det eneste som hjelper mot hetetokter. Det har en frapperende effekt, sier Mette Haase Moen. Hun har lang erfaring med den utbredte skepsisen mot østrogenbehandling, både hos leger og pasienter.

Moen får støtte fra flere forskere som nå vil kvinners hormonskepsis til livs.

For oppfølgingsstudien av den amerikanske undersøkelsen fra 2002, viste at risikoen for å få brystkreft og blodpropp som følge av hormontilskudd likevel var svært liten. Det var heller ikke økt dødelighet blant kvinner som har tatt østrogentilskudd.

- En skal ikke være ukritisk i bruken av østrogen, og alle skal ikke ha denne behandlingen. Men tatt på riktig tidspunkt, er dette ufarlig for de aller fleste, sier Inger Øverlie, gynekolog og daglig leder ved Medicus i Oslo.

Hun har forsket på hormonbruk og overgangsalder, og har brukt mye tid på å trygge kvinner til å motta hjelp for overgangsplager.

- Det er altfor mange kvinner som sliter og har en dårlig livskvalitet. Det morsomme er at når disse kvinnene får østrogen, så funker det raskt, og kvinnene sier «å, nå kjenner jeg meg selv igjen». Østrogen er en veldig takknemlig behandling, det er som en mirakelkur, sier Øverlie.

Inger Øverlie

gynekolog

Bjørn Gjelsvik er allmennlege og førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet i Oslo. Også han mener at det i det store og hele er trygt å behandle kvinner med hormontilskudd i overgangsalderen, så lenge en unntar kvinner som har økt risiko for blodpropp eller brystkreft.

- Når en ikke har økt risiko for disse sykdommene, ikke behandler mer enn fem-seks år og ikke gir hormontilskudd til kvinner over 60-65 år, så er det trygt, sier han.

Kreftforskere mener imidlertid en skal beholde en skepsis mot hormontilskudd, fordi risikoen for brystkreft kan øke hos noen kvinner.

Bjørn Gjelsvik

førsteamanuensis

- Totalt sett er faren for å få brystkreft som følge av hormonbehandling, liten. Men noen kvinner tåler hormoner godt, andre ikke, og vi vet ikke hvilke kvinner som er spesielt utsatt. Jeg er derfor ikke overbevist om at 30 prosent av kvinner skal bruke hormonpreparater. Jeg tror det er klokt å være litt skeptisk, sier Giske Ursin, forsker og direktør ved Kreftregisteret.

- Jeg skulle ønske vi hadde en enkel måte å luke ut de kvinnene som har en høyere risiko for å få brystkreft, før de begynner med hormer, sier Ursin.

Giske Ursin

forsker

Nina Steen, 52 år

kommunikasjonssjef

Nina Steen kommunikasjonssjef for Trondheim Symfoniorkester, følte at livet kom over i en ny fase da hun nærmet seg 50. Venninnene hennes beskrev overgangsplagene, men det var svært få som nevnte medisinering.

- Det var litt sånn at dette vil vi egentlig ikke snakke om. Vi vil ikke engang si at vi har kommet i overgangsalderen. Dette holder vi hemmelig, forteller Steen.

Hun har tenkt en del på om denne pussige fortielsen har med manglende fertilitet å gjøre. At kvinner i overgangsalder ikke lenger blir «valgt», slik som i dyreriket. Og at overgangsalder er en slags definisjon på at alderdommen er i gang.

- Det stempelet vil vi ikke ha. Jeg husker jeg kom inn på et ledermøte med ulljakke og tykt skjerf og tenkte at jeg bare må beholde både skjerf og jakke på, ellers får jeg vel et sleivspark om at jeg er i overgangsalderen, sier hun humrende.

Hun mener det er både fordommer og uvitenhet knyttet til overgangsalder-plager, og at mer kunnskap er kjempeviktig. Mange strever unødvendig.

- En venninne av meg slet med depresjon, men hadde aldri koblet det til overgangsalder. Og det er blitt fy-fy å ta tabletter. Vi skal takle alt uten innblanding av noe som helst, sier Steen. Hun tror vi har «feid overgangsalderen under teppet» fordi vi ikke vil bli identifisert med svakhet og lyter.

- Vi har jo jobbet så lenge for likestilling. Så dukker plutselig dette opp. Og mens vi snakker om det tror jeg nok jeg har mer stivhet i nakken og ømhet i musklene enn hva jeg hadde før. Hvis østrogen kan hjelpe mot slike plager, tror jeg jammen jeg skal vurdere det, sier Steen.

Et ikke-tema

- De må få hjelp

På kontoret til gynekolog Ingrid Baasland kan kvinner skjerme seg bak et forheng av gull når de kler av seg. Alle kvinner som søker hjelp for å komme seg gjennom overgangsalderen, får tilbud om en gynekologisk undersøkelse.

- Dersom kvinnene har gynekologiske plager, hører en gynekologisk undersøkelse med. Jeg sjekker også blodtrykket, og snakker med kvinnene om deres sykdomshistorie for å avdekke om de har risikofaktorer ved å starte med hormontilskudd, sier Baasland.

Hun skjønner at kvinner kan være skeptiske til å tilføre kroppen et legemiddel som i verste fall kan ha store bivirkninger.

- Brystkreft er jo så dramatisk. Men de aller fleste som tar hormoner, får ikke brystkreft. Min oppgave er å minimere risikobildet ved hormonbruk, som å gi lavest mulig effektive dose og kanskje bruke østrogenplaster eller spray istedenfor hormonpiller. Plaster og spray synes å ha lavere risiko for blodpropp, sier hun.

Hun synes det er ille å høre at bare sju prosent bruker hormontilskudd, når så mange som 35 prosent har store problemer.

- Min erfaring er at veldig mange damer har vært plaget i lang tid før de kvinner seg opp og går til en lege med problemene. Det er mange kvinner som lider, som kunne fått god hjelp og langt bedre livskvalitet. Når de ikke får en god natts søvn, blir de veldig slitne, og det gjør noe med stemningsleiet.

Veldig mange av de som har begynt med hormoner, kommer og takker meg, fordi de har fått et helt nytt liv, sier hun.

Ingrid Baasland

gynekolog

En risiko det er verdt å ta

- Den viktigste grunnen til å ta hormonbehandling er å gi kvinner bedre livskvalitet, sier Mette Haase Moen.

Hetetokter, søvnproblemer, nedstemthet og andre plager er så ødeleggende for hverdagslivet at mange velger å ta hormoner selv om de gir litt økt risiko for ett og annet, fortsetter hun, og tilføyer at man kan si det samme om p-piller. Man vet at det gir en økt risiko for blodpropp, men gevinsten er så stor at det er en risiko man gjerne tar.

- Har du forståelse for at mange fortsatt er skeptiske?

- Ja. Østrogen har fått et veldig dårlig rykte, og det er det utrolig vanskelig å endre på.

- Men hvordan kan vi stole på de nye studiene, når vi ikke kunne stole på den første store studien?

- Brystkreft er dessverre ganske vanlig hos kvinner. Og at hormoner gir en økt risiko for brystkreft, det er reelt, det går igjen i alle undersøkelsene. Poenget er at vi de siste 25 årene har fått masse ny kunnskap om hvordan vi kan gi hormoner og samtidig unngå økt risiko for brystkreft, blodpropp og slag. Det handler om å gi hormonbehandling på riktig måte, til riktig kvinne, på riktig tidspunkt, sier Moen.

May Lise Hoel, 58 år

kunstner

Kunstneren May Lise Hoel fikk tykktarmskreft for ti år siden, og fem år senere ble det oppdaget kreft i livmoren. Etter siste operasjon kom hun umiddelbart i overgangsalderen. Da var hun 53 år.

- Det som skjer med kropp og utseende når vi blir eldre skremmer meg litt. Samtidig har jeg jo opplevd hvilket fantastisk instrument kroppen er, sier Hoel, som nå føler seg langt sprekere enn før hun ble rammet av kreft.

For et par år siden trappet hun opp joggingen og oppdaget at smertene i knærne forsvant.

- Å bevege seg mer blir viktigere og viktigere. Og jeg husker moren min sa at vi må sette av mer tid til å pleie oss selv når vi kommer i overgangsalderen, sier kunstneren og tilføyer:

- Noe av det som provoserer meg mest er oppfatningen av at kvinner mister sexlysten når de kommer i overgangsalderen. Det er jo også med på å stigmatisere oss, og gjøre oss uattraktive. Men vi mister ikke lysten på sex, sier Hoel.

Hennes erfaring er at kvinner får større behov for intimitet og nærhet når de blir eldre. Og selv om kroppen endrer seg, forsøker hun å tenke på seg selv som attraktiv fortsatt.

- Jeg kan ikke endre de yngres oppfatning av meg som middelaldrende og uinteressant, men jeg kan selv opprettholde følelsen av å ha en verdi.

- Mister ikke lysten på sex

Den helvetes menstruasjonen

Anne B. Ragde opplever det som en stor frihetsfølelse at hun er ferdig med både menstruasjon og overgangsalder.

- Jeg har jo en god del testosteron i kroppen i dag, så det er bare å kjøpe inn pinsetter. Det blir mye napping av uønskede hår i ansiktet etter overgangsalderen. Dessuten tror jeg mange kvinner føler at de mister kvinneligheten sin. At den svettes ut. Bokstavelig talt. Du er ikke lenger fruktbar. Men sånn har jeg aldri tenkt, sier Ragde, og legger til:

- Jeg har det jo mye bedre nå enn før overgangsalderen. Nå slipper jeg den helvetes menstruasjonen der jeg hadde store premenstruelle plager. Nå er det jeg som bestemmer om jeg vil være blid, sur eller forbanna.

Anne B. Ragde, 61 år

forfatter

Eli Arnstad tror hun hadde tatt hormontilskudd hvis hun hadde hatt større plager:

- Vi lever i en tid hvor det er mulig å få hjelp, og det må vi benytte oss av. Livet må nytes mens vi har det. Vi har ingen garanti for hvor lenge vi er med.

Denne saken er laget av:

Annemona Grann

Hilde Skjesol

Marit Bardal

Ingrid Meisingset

Mariann Dybdahl

Kim Nygård

Håvard Jensen

Redaktører:
Frode N. Børfjord, nyhetsredaktør
Christer S. Johnsen, utviklingsredaktør
Kirsti Husby, sjefredaktør

Publisert: 2. mai 2019

Adresseavisen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Noe skjermed damene i50-årsalderen.

Ingen vei utenom

Eli Arnstad kan bli blussende varm når det minst passer.

Janne Kokkin fryktet hun var i ferd med å bli dement.

Anne B. Ragde badet i svette i årevis.

Noe skjermed damene i50-årsalderen.

Ingen vei utenom

Eli Arnstad kan bli blussende varm når det minst passer.

Janne Kokkin fryktet hun var i ferd med å bli dement.

Anne B. Ragde badet i svette i årevis.

HETETOKTERSØVNPROBLEMERNATTESVETTETØRRE SLIMHINNERURINVEIS-INFEKSJONERHUMØR-SVINGNINGERNEDSTEMTHETLITE ENERGIUØNSKETHÅRVEKSTMINDRESEXLYST

Tre av fire sliter med hetetokter

Denne perioden i kvinners liv snakker vi ikke om.

Kjerringstempel

Wenche Mühleisen

kjønnsforsker og forfatter

Humøret svinger

Kari L. Mogstad

fastlege

Eli Arnstad, 56 år

konsernbanksjef

Lite magi med overgangsalderen

Lider uten hjelp

Mette Haase Moen

gynekolog og professor

Droppet hormonene

Janne Kokkin, 58 år

skuespiller

Bomull i hodet

- Det enestesom hjelper

Inger Øverlie

gynekolog

Bjørn Gjelsvik

førsteamanuensis

Giske Ursin

forsker

Nina Steen, 52 år

kommunikasjonssjef

Et ikke-tema

- De må få hjelp

Ingrid Baasland

gynekolog

En risiko det er verdt å ta

May Lise Hoel, 58 år

kunstner

- Mister ikke lysten på sex

Den helvetes menstruasjonen

Anne B. Ragde, 61 år

forfatter

- Vi lever i en tid hvor det er mulig å få hjelp, og det må vi benytte oss av. Livet må nytes mens vi har det. Vi har ingen garanti for hvor lenge vi er med.

Noe skjer
med damene i
50-årsalderen.

Noe skjer
med damene i
50-årsalderen.

HETETOKTER

SØVNPROBLEMER

NATTESVETTE

TØRRE SLIMHINNER

URINVEIS-
INFEKSJONER

HUMØR-
SVINGNINGER

NEDSTEMTHET

LITE ENERGI

UØNSKET
HÅRVEKST

MINDRE
SEXLYST

- Det eneste
som hjelper

Det finnes en kur. Likevel er mange kvinner villig til å lide seg gjennom denne perioden i livet