«Har du vært i Palmehaven – og hørt Maliniak?»

Det var i Palmehaven byens borgerlige pulsslag ble målt. Der regjerte kapellmester Jac Maliniak, lettet over at livet på flukt for lengst var over. Så kom krigen. Og jødedeportasjonene.

Han var blitt headhuntet, som det ville hett i dag, i god tid før åpningen 17. mai 1918. Eierne av Britannia Hotel trengte en orkesterleder som kledde den skamløst ambisiøse mauriske Palmehaven, én som kunne dirigere den halvstore provinsbyen, som for det meste luktet kokt kål og stekt flesk, inn på et sivilisert europeisk spor.