På en benk utenfor på Bakklandet sitter en kar og slapper av i sola. Og stortrives med det. Og med kjerringa. Og med plassen han bor. Og gruer seg slett ikke til å bli perforert.
På benken
Siv i mitt hjerte. Og Hitra
Kent er merket for livet. Men har ikke nåleskrekk av den grunn.