Hjemme hos

Tjenerskapet på Saxenborg

Kampen mot blokker foran Saxenborg gård har gjort stedet kjent for Adressas lesere. Bak byggesaker, naboopprop og bevaringskampanjen finnes det et privathjem. Bli med på besøk til Jorunn og Torgeir Moslet.

Kamparena: "Bevar trehusbyen Trondheim. Stans nedbygging av nabolaget Saxenborg" kan vi lese på veggen. Lystgården i bunnen av Rønningsbakken er blitt kjent som en slags kamparena, men er også et privathjem.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Torgeir og Jorunn frykter at slaget er tapt på Saxenborg. - Det var en historisk mulighet til å skaffe Østbyen mer offentlig uterom, sier de. Nå trengs det magiske krefter for å snu saken - derav tryllestaven i hagen.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Endret fargehistorie: Under restaureringa av gården tilbakeføres fargene i gårdstunet gradvis til den opprinnelige fargepaletten, som faktisk ikke inkluderte okergult - en billig fattigmannsfarge. Mer kostbare farger ble brukt for å markere status, og da Jorunn skrapte seg gjennom fargelagene fant hun ut at dype blå - og rødfarger opprinnelige var kontrastfargene på Saxenborg. Rød- og blåfargen vises her på ytterdøra.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Fortid: Leif Otto Furseth har tegnet hvordan Saxenborg så ut med intakt hageanlegg i renessansestil.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Glassveranda: Ut mot parkanlegget i "nerhagen", i sin tid en vakker renessansehage, har hovedhuset en glassveranda.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Møblert: Noen av møblene fulgte med da Saxenborg ble solgt, for eksempel flygelet. Enkelte møbler er lånt ut fra venner som ikke selv har plass, og mye er kjøpt på finn.no.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Forvalte, ta vare på, tilbakeføre: Da Torgeir og Jorunn Moslet kjøpte Saxenborg gård i 2012, hadde den vært i samme familie i fem generasjoner. De ser på seg selv som gårdens tjenerskap og bruker fagkunnskapen sin til å sørge for at den lever videre lenge etter deres tid.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Finstue: Hovedrommene i første etasje er en spisetue og en finstue, begge med herskapelig stil og fargesterk brokadetapet som ble lagt på 1950-tallet. I enkelte andre rom har Jorunn dampfjernet tapet fra nyere tid, men her har den foreløpig fått være. Hele det elektriske anlegget i huset er skiftet ut, sammen med røropplegg. Der ledninger er blitt fjernet fra tapetvegger, er sårene samvittighetsfullt limt igjen med rester av originaltapeten.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Staselig: Første etasje av hovedhuset leies ut til selskap.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Kjøkken: Her finnes spor både etter åpen grue, vedfyrt kjøkkenovn og moderne komfyr - selv om den ikke vises på bildet. Dette er kjøkkenet i forpakterboligen.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Forpakterboligen: Tømmervegger og en eldgammel marmorert dør - i den gamle forpakterboligen møtes håndverkene til Torgeir og Jorunn. Denne leiligheten var den første de satte i stand for å bo i.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Kjøkkenkupp. På finn.no så Jorunn og Torgeir at et håndlaget kjøkken var til slags i Voksenåsen. De kjørte ned og demonterte hele kjøkkenet. Vel hjemme bygde de to kjøkken av delene. - Det ble to kjøkken i heltre for 10 000 kroner, smiler Jorunn.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Gass: Induksjon er noe tull. Jeg liker å lage mat på gass, sier Torgeir, og dermed ble det gass på privaten.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Gamle gulv og tak: Det er mulig å etterisolere i etasjeskillene uten å ofre gulv eller tak. - Vi har blåst inn isofiber i stubbloftet. På den måten kan man isolere uten at det vises, sier Torgeir. PÅ bildet ser vi rommet som kalles Salen.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Lukket firkanttun: Et lukket gårdstun var en uvanlig løsning for lystgårder den gang gården ble bygd - i 1811/12. I dagens situasjon gjør denne konstruksjonen at gårdsrommet ligger som en liten, lukket tidskapsel. På utsiden er situasjonen mildest talt en annen.  Foto: Guro Kulset Merakerås

De tre perlene på hver av søylekapitelene er det eneste treverket som er malt i salen. Legg merke til detaljrikdommen i takdekoren, alt utført i tre.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Vinduer: "Nyvinduene" på Saxenborg er fra 1890. De gamle er kronglass fra 1811. Her ser vi galleglass - den gang et billig restprodukt som passet å bruke i fjøset. Kulen på glasset kommer fra festepunktet til glassblåserøret.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Uthusene på Saxenborg er tatt i bruk til verksteder, lager og utsalg for håndverksbedriftene til Torgeir og Jorunn. Her ser vi deler av fargeprøveveggen i Vognbua malingbutikk. Jorunns firma Malerisvenneriet driver utsalg i den gamle vognbua på Saxenborg.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Bevart: Den opprinnelige dekoren fra tidlig 1800-tall er bevart i svært mange av rommene på Saxenborg gård. Legg merke til detaljene i trearbeider på søyler og i taket. De gamle strekte strietakene var sprukket og hang i laser da Moslet overtok. Takene er nå restaurert.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Salen: Over finstua ligger rommet som kalles Salen. I dette rommet, som visstnok har vært brukt som soverom i alle år fram til Torgeir og Jorunn flyttet inn, er alt så nær som noen ørsmå perledetaljer, umalt. Gesimser, søyler og utskjæringer og pent høvlet treverk vitner om at kjøpmann Qvam hadde råd til å bruke dyktige håndverkere.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Gjenbruk: Vedovn måtte det bli også på privat-kjøkkenet. Den gamle feieluka venter på å bli montert foran vedrommet. Både kjøkkeninnredning, taklister og skyvedøra inn til kjøkkenet er demontert fra andre hus og gjenbrukt til det nybygde kjøkkenet på Saxenborg.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Treskurd: Johan Tørris Fleischer er mannen bak giganthånden med tryllestav i hagen til Saxenborg. - En rotfestet drøm! sier Torgeir Moslet.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Drømmen: Ved porten til Saxenborg står tegningen som viser hvordan nabolagsaksjonen "Bevar trehusbyen Trondheim – stans nedbyggingen av nabolaget Saxenborg!" ser for seg at området kunne vært utviklet til en offentlig park.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Garderobe: Gamle dører satt i skyvedørssystem er blitt en vakker garderobeløsning i yttergangen.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Jeg sender en tanke til kong Harald og dronning Sonja når Torgeir og Jorunn forteller at de har en privat leilighet i andre etasje. De har, som de kongelige, behov for å skille mellom rommene de bor i og resten av gården, som brukes til selskap og møter.