Mannen drikker vann. Og jeg gnager på alt det er sukker i.

«Tror jeg tar et glass vann». Jeg forsøkte å friste med kakerester fra julen, men mannen var overhodet ikke interessert. Utrolig irriterende.

Han ville heller ha kaldt vann fra springen enn kransekake-ringer trukket i sjokolade. At det går an. Og jeg som allerede hadde spist et par kakeringer, før forsøket på å trekke mannen inn i det vanvittige søtbehovet jeg plutselig får en vanlig hverdag et stykke ut i januar. Eller plutselig og plutselig. Jeg hadde også slukt fire-fem twistbiter jeg egentlig ikke liker, de som alltid blir igjen. Banansjokoladen, blant annet. Snakk om å være karaktersvak, jeg altså.