Portrettet:

Lengselen etter Moria

Det blir fint i Brænnebukta i påsken, med sene frokoster i lag med Lars og guttene, gjerne til lyden av bølgeskvulp og kanskje med lukten av vår i tillegg. Men det var ikke her Katrin Glatz Brubakk skulle vært nå.

Landingsplass: Det fins ingen bedre plass å samle tankene enn her i Brænnebukta, forsikrer Katrin Glatz Brubakk. Dette var kjøkkenhagen til munkene på Munkholmen. Lyden av bølgene som slår inn mot stranda, virker beroligende på barnepsykologen når hun lander hjemme på Munkaunet mellom slagene på Lesvos.  Foto: Kim Nygård

Katrin Glatz Brubakk hjemme i Trolla.  Foto: Kim_Nygaard

Katrin Glatz Brubakk hjemme i Trolla.  Foto: Kim_Nygaard

Katrin Glatz Brubakk hjemme i Trolla.  Foto: Kim_Nygaard

Morias ansikt: Hun har reist i skyttelfart mellom Trondheim og Moria-leiren i fem år, og opplevd at forholdene blir betydelig verre for hver gang hun kommer dit. Mohammed Javad, som hun traff sist høst, var blitt helt stille og ville ikke leke lenger.   Foto: Richard Sagen


Katrin Glatz Brubakk/CV

Aktuell: Slåss for at barna i flyktningleiren Moria på den greske øya Lesvos ikke skal bli glemt i koronaens tid. Organiserte innsamling av 7500 par barnesko for ungene i leiren, som hun gjennom organisasjoner som «Dråpen i havet» og «Leger uten grenser» har besøkt åtte ganger siden flyktningkrisen skjøt fart i 2015. Skulle egentlig vært tilbake i påsken, men alt er satt på vent.

Alder: 49 år.

Yrke: Barnepsykolog og universitetslektor ved NTNU.

Bor: Munkaunet gård ved Brænnebukta i Trolla.

Familie: Gift med Lars Korsnes, lærer ved Tiller videregående skole, i snart 27 år. De har sønnene Erlend (21) og Emil (19).

Bakgrunn: Jobbet som journalistvikar i Adresseavisen tidlig på 1990-tallet, før aktivisten i henne førte henne til profilerte jobber som kampanjeleder i Greenpeace, Redd Barna og Amnesty International. Utdannet psykolog i 2011. Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, med lang erfaring fra feltoppdrag i Kongo, Egypt og Hellas.

Leser: Nyhetsoppdateringer gjennom mange ulike medier. En rekke fagartikler. Leser lite skjønnlitteratur akkurat nå. Er lettere dyslektisk og må ha ro for å kunne konsentrere meg. Det har vært lite ro den siste tiden.

Ser på: Det er så mye jeg ikke kan se på lenger, det blir for emosjonelt. «Side om side» og «Vikingane», det er omtrent der grensene går for hva jeg tåler i øyeblikket.

Hører på: «Makta og kjærligheten» av Marthe Valle. Hun er jo en ordentlig aktivist, og denne låten er som en kampsang. Ellers er radioen alltid på. Slapper best av med P2 i bakgrunnen og lærer mye av det.


Heller påske i en flyktningleir på Lesvos enn her i den litt bortgjemte bukta nedenfor Bynesveien, ved badeplassen som strekker seg ut fra hovedbygningen på gamle Munkaunet gård. Her, med utsikt mot stranda og fjorden, men helst fra det nest nederste trappetrinnet på terrassen, har Katrin, barnepsykologen og aktivisten, i årevis bedrevet selvterapi etter turene til Moria. Hun kom hjem fra det siste oppholdet i slutten av februar og skulle vært tilbake i leiren, for niende gang, i disse dager. Koronaviruset satte henne påskefast i Trolla.