Kunsten å se

Et ubehag smyger seg inn i disse fotografiene

Portrett- og dokumentarfotografer har begge påtatt seg et enormt ansvar.

Riktignok kan en si at det stemmer til en viss grad. Det varierer etter hvilken kontekst bildene leses i. Å skulle fremstille flyktninger, utsatte grupper og sårbare mennesker fotografisk er en kinkig øvelse. Man ønsker i de fleste tilfeller at bildene man ender opp med, skal karakterisere, men ikke generalisere, vise frem, men ikke blottstille slik at det blir grelt. Det kan ha et følelsesmessig preg eller også berøre oss, uten at portretteringen blir sosialpornografisk eller latterliggjørende. I tillegg har man i rollen som fotograf dessuten satt seg i en maktrelasjon til den man skal avbilde: Fotografen er trygg bak kamera, mens den som skal avbildes, er mer sårbar foran linsen, åpen og eksponert.