Med samiske Maja Kristine Jåma på beite med rein på Fosen.  Foto: Kim Nygård

Ingen språk i verden har flere begreper for snø enn sørsamisk

Det har vært en utbredt oppfatning at inuittene har flest ord for snø og is. Akkurat for is, er det kanskje slik. Men for snø stiller det seg annerledes.

Språkforskerne Ole Henrik Magga og Lajla Mattsson Magga har funnet ut at det finnes flere begreper om snøforhold på samisk – og aller flest på sørsamisk.

Inkluderes både substantiver, adjektiver og verb, finnes det flere hundre betegnelser for snøforhold på sørsamisk – flere enn i noe annet språk i verden.

I Midt-Norge finnes altså kanskje det rikeste språket for å beskrive det hvite teppet som legger seg over landskapet vinterstid.


Samene nord på Fosen måtte i fjor vente til februar på de rette snøforholdene for å få samlet reinen for merking og utvelgelse til slakt. Sissel Stormo Holtan er en av de tre andelseierne i Nord-Fosen sijte.  

Her er noen av betegnelsene:

Snø og snømengde

Mengden snø er en viktig faktor for tilgangen til beite, og for føreforhold både for rein og mennesker.

feelpehtahke, feelpehth (sted der det har lagt seg snø)

feelhpehtahkesne ij maa krievvie bïesh tjïekerdidh (der det er mye snø kan ikke reinen beite)

habpehtahke, habpehth, habpehtohke, hobpehtahke (urørt snø, dyp snø; sammenblåst snø)

heblie, habletjh (tynt snølag på skare)

heepsehtahke (snø som er føket sammen, uten at det er blitt en hard skavl)

hihpedh, hihpedh-lopme (dypsnø)

jiehkie, jiehkuve (snøfonn i fjellet om sommeren)

laevlie (litt snø - på bar bakke)

lopme (snø)

lopmes, lopmijs (snørik)

læjja (snø på barmark)

mavhle (dypsnø)

mavhledh, mavhledahke (dypsnø, meget nysnø slik at det blir tungt føre)

moehtege, moehth (snø, snøflak; snømengde)

tjohtese (snøfonn i fjellet om sommeren)

speangedh-tsoevtse (glatt snøfonn)

speatnoe, speatna (snøfonn som ligger en tid utover sommeren, hvor en kan oppbevare kjøtt)

tjïjrese (stor snøfonn i høyfjellet)

tsoevtse, tjoevtse (større snøfonn om sommeren)

voere, voeredahke (dyp snø, slik at det nesten er ufremkommelig)

voeres (snørik)


Løs snø gir reinsdyrene lett adgang til beite under snøen, men kan i store mengder også gjøre det vanskeligere å bevege seg i terrenget for både dyr og mennesker.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Snøkvalitet – tørr snø

Tørr snø er oftest løs, men kan også ha blitt hard av vind eller tråkk. Løs snø gir lett adgang til beite under snøen, mens løs snø i kombinasjon med stor snømengde kan medføre tyngre mobilitet for dyr og mennesker.

govne-siepmie (godt beite, snøen er tørr som aske)

båskoes lopme (løs, lett snø - mye)

fleavmoes-lopme, fleavmas-lopme (løs snø, smuldret opp av kulde)

fleavmoe, fleavma (nysnø - tørr og løs)

fåskoes (løs, lett snø - mye)

gåavre-lopme (svært løs snø)

lopme-vetsmie (nysnø)

saevries lopme (løs snø - om våren)

saanja-lopme, saanje-lopme, saenjehtje-lopme (kornet snø, kornsnø)

saenjehtje (kornsnø under nysnø)

saevlie (grovkornet snø)

lopme-tjåane (isaktig snø)

syöngelh (kornet snø - lett for reinen å grave igjennom)

tsievie (hard snø som bærer smårein)

Flokken til Sør-Fosen sijte for noen vintre siden.   Foto: Kim Nygård

Typer av våt snø

Også våt snø kan være løs eller hard. Våt snø i seg selv behøver ikke bety mye for beitetilgangen, mens hard våt snø kan skape store problemer.

tjaste (våt kornsnø - om våren)

lovve-lopme, lovvedh-lopme (våt snø)

saevlie-lopme (løs, våt snø)

slohte (våt, bløt snø - om våren; kramsnø - som ikke klabber)

dïmhpere-lopme (snø som krammer seg)

dïelhvere-lopme, dealhvere lopme (kram snø som nesten fester seg til skiene)

dïetjke lopme (bløt snø, klabbeføre)

sleptjie (bløt snø, gjennomslagsføre om våren)

sïeble, sïeblehth-lopme (snøsørpe, våtsnø)

såevlie (snøsørpe på is, issørpe)

Tydal og Stugudalen i vinterskrud.  Foto: Håvard Jensen

Snø- og islag øverst i snødekket

Kvaliteten av snølaget øverst kan være avgjørende for beitetilgangen. For mobilitet er hard snø en fordel. Løs snø på skarelag kan gjøre skarelaget mykere over tid.

skaevie (begynnende skare på snø - blir senere til tjarve)

tjeltie (hinne, tynn skorpe - på snøen)

tråapkedh, tråapkedahke (tynn skare som holder på å danne seg - om vårkvelden og som ikke bærer skiene)

snjaefie (meget tynn skare om kvelden på våren, slik at det så vidt er skiføre, og slik at det ikke klabber - etter tøvær)

skïjledh, skïjledahke (tynn isskorpe på snøen)

skarhke (isskorpe på snøen)

skråehrie (tynn skare)

skåerie (fin skare på snø - som knirker når man går på den, vanskeliggjør jakt)

snjåehrie, snjåedie (tynn skare - om kvelden på våren)

spieltie (isskorpe på snøen - dannet av frosset regn)

tsaapke, tsaapkedh, tsaapkedahke (skareføre som ikke bærer)

traapke (svak skare så skiene av og til slår igjennom)

skaerrie, skarra (skare - på snø)

tsievie (hard snø som bærer smårein)

gebrie (hardt føre som bærer - snø-isføre)

slaptjedh, slaptjedahke (skare som begynner å tine)

tjarve (skare - som bærer)

tjarves aereden (en morgen da skaren bærer)

gïelper-tjarve (hard skare)

skoerhke (hard skare; helt låst beite)

guelpere-tjarve (svært hard skare)

guelpere (svært hard - som et gulv)

njahpedihkie (ishard skare, glattis)

Kvaliteten av snølaget mot marken er den aller viktigste faktor for beitetilgangen for reinsdyrene.   Foto: Kim Nygård

Typer av snøskorpe og islag på marken

Kvaliteten av snølaget mot marken er den aller viktigste faktor for beitetilgangen. Snølagene øverst og midt i snøpakken kan under gunstige forhold mykne opp og bli omtrent helt borte. Om derimot snøen nederst fryser til is, skal det mye til før den blir mykere.

såevmie (fint tørt beite under snøen)

habletjh (tynt snølag på marken)

skïjle (snøskorpe på beitet - samtidig som det er tørt under)

gåerie (isdannelse, krav - på beite)

jyjsege (dugg, rim, tynt islag)

sïjhtjege, syjhtjege (rim)

sijhtjie (rim; lag av rim på lav)

spïjhke (snø og is på marken, isdannelse på reinlav)

suevie (is på beite, is på laven - ødelegger beitet)

gosse suevie sjædta, dellie ij bovtse gåatomh gaavnh (når det blir suevie, så

finner ikke reinen beite)

jïengeds, jïengedasse (isskorpe)

tsievie (islag på reinlaven)

skiltjie (isskorpe)

jïenge-baadtehts (isskorpe, issvull på berg el. lign.)

radte (hardt føre - lite snø, slikt føreforhold at skaren etter tøvær, særlig om høsten ødelegger beitet)

radte gåatomem beajsta (isskaren - etter tøvær ødelegger beitet

gåaroe (isdannelse på beite - slik at beitet blir låst)

burhvie båårveme, jïengene sjïdteme (snøen har frosset fast i laven)

ranjke, ebrie-ranjke (regn om vinteren - til skade for barmark)

voedtje, våådtjeldahke (isbelegg)

voedtje lea sjïdteme (området er blitt gjennomvåt av vann slik at der er blitt dekket av isbelegg)

tjuekie (flein, is, islag isskorpe på marken - helt låst beite)

gellien fierhten tjuekie (is i flere lag på beitet)

Adjektiver som beskriver snø

måasoes, måasas (myknet, fuktig og myk - f.eks. om skinn, reinlav)

tjïjhtes (hard nok til at den kan bære f.eks. rein)

såevlies (dekket med issørpe)

Vintersamling for Sør-Fosen sijte i Fosen-fjellene.   Foto: Kim Nygård

Verb

Samisk er et verbspråk, verb brukes mye oftere i samisk enn i norsk. Mange verb betegner den første dannelse av is, eller snø og endringer i snø eller is.

båarvodh (danne seg isskorpe ved at snø el. is fryser fast i f.eks. gress eller lav slik at det låser beitet, snøen har fryst fast i laven)

gaarehtjadtedh (fryse til - ute legger det seg et tynt islag på snøen;

gåarodh, gåadijh (danne seg isskorpe ved at snø el. is fryser fast i gress eller lav slik at det låser beitet)

jïengedehtedh (hagle og regne så det blir isskorpe)

jïengedestedh, jïengerestijh (danne isskorpe, fryse til is)

jïengedidh (danne seg is - på beite)

skïjledh (bli hard - om snø på beite, danne seg tynn isskorpe på snøen)

skoerhkedh, skoerhkedidh (bli låst pga. skare el. isdannelse - om beite)

sueviedidh (bli is på beitet)

såavodh (fryse - om marken, fryse til - om vann, bekk)

tjeetsedh (bli gjennomvåt - f.eks. om snø)

dajve lea eevre tjeetseme tjïrrh så voedtje lea sjïdteme (området er blitt gjennomvåt av vann slik at det er blitt dekket av isbelegg)

tjåakodh, tjååkedidh (danne seg isskorpe på marken, slik at beitet blir låst)

tseavodh (bli mye hard snø)

tseevedh (komme hard snø på marken i et område)

våadtjodh (få isbelegg - om stein, trær)

Inge Even Danielsen i Gåebrien sijte en finværsdag.   Foto: Kjell A. Olsen

Endringer av tørr snø

seenjedh (bli grovkornet - om snø, tørke opp - om snø, slik at det blir bedre beite)

saavrodh (bli løs og grov - om snø)

måasodh (bli grovkornet - om snø)

måasaridh (bli grovkornet slik at laven tørker - om snø)

tseavodh (bli mye hard snø)

tseevedh (komme hard snø på marken i et område)

garredh (bli hard - om snø på beite)

tjïjhtedh (bli fast igjennom pga. regn - om snø)

söösijh, seesijh (gjøre porøs - snø, om kulde)

meavradehtedh, meavrarehtijh (smuldre opp - snø, om kulde)

haagrestidh (korne seg - om snø)

fearhkedidh (falle sammen - om snø, etter hvert som man går)

tjevtedh (bli hard - f.eks. om snø)

eelki tjevtedh gosse jienebh lopme sjïdti (begynte å bli hard etter hvert som det kommer snø)

Fine forhold for reinsdyrene i Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark. Fjellet Sonvatna i bakgrunnen.   Foto: Richard Sagen

Endring fra tørr snø til våt snø

slohtedh (bli løs og våt - om snø, føre, om våren)

tjarve slohteme (skaren er løst opp)

dïetjkegidh, deaktjadidh (begynne å tø, bli bløt - om snø)

dïmhperdidh (kramme seg - om snø)

dïelhverdidh (bli kram - om snø)

slaptjodh, slåptjodh (bli gjennomslagsføre)

dïetjkehtidh, deaktjedh (bli for våt, gå over i regn - om nysnø)

deaktjijh (bli snøsørpe på frossen mark - hverken bart eller snø), bli klabbeføre.


Reindrift sør på Fosen.  Foto: Kim Nygård

Endringer i skarelag

biejstedh (ødelegge, skjemme ut)

radte gåatomem beajsta (isskaren - etter tøvær ødelegger beitet)

dimhtedh, diptedh (tine - om skare og om snø våren)

fearhkedh (falle sammen - om svak skare el. is som man går på)

flijnedh (få hard skare - om fjell)

heepsedh (gjøre snøen myk og lett ved å ta bort skaren)

skaavodh, skeevedh (fryse på, få tynn isskorpe - om snø)

skoerhkedh, skoerhkedidh (bli låst pga. skare el. isdannelse - om beite)

skråahroestidh (danne seg tynn skare)

skååvedh (fryse på)

slaptjodh, slåptjodh (bli gjennomslagsføre)

slohtedh (bli løs og våt - om snø, føre, om våren)

tjarve slohteme (skaren er løst)

snjaafijh (bli tynn skare - om kvelden)

snjaefiestidh (bli tynn skare)

snjåahrijh, snjåadijh (bli tynn skare - om kvelden)

snjåehriestidh, snjåadastidh (bli tynn skare - om kvelden)

tjarvedh (bli skare, bli hard - om snø på beite)

tsaapkedh (bli skareføre som ikke bærer ski)

Ordlisten for snø er hentet fra en lengre artikkel av Ole Henrik Magga og Lajla Mattsson Magga publisert i Saemien Sijtes årbok nr. 11 – «Åarjel-saemieh – Samer i sør».   Foto: NTB

Lopme og moehtege

To ganger snø: Det er to generelle ord for snø på sørsamisk - lopme og moehtege.

Gammelt språk: Det at sørsamisk er oppsiktsvekkende rik og selvstendig på området snøterminologi, tyder på at terminologien har en høy alder og at sørsamisk har vært et selvstendig språk i lang tid.

Innhold og struktur i terminologi- og begrepsystem, avspeiler mange generasjoners erfaringer med og forståelse av hva endringer i naturen betyr for dyr og mennesker.

Det vanligste ordet for snø – lopme, er et uralsk ord som kan være 6500 år gammelt.

Ulike værforhold: At det er flere ord og begreper for snø i sørsamisk enn i andre samiske språk, kan skyldes forskjellene i landskap og klima – at vinteren og været er mer stabilt i nord, mens det skifter raskere og oftere i Midt-Norge.

Kilde: Magga & Magga