Hei Lasse.
Først vil jeg si: livet mitt er ikke urettferdig, dette er ikke urettferdig. Men at du, Lasse, hadde det tungt. Det er urettferdig.
Knut Erik Grødal kremter og ser på ansiktene i Valsøyfjord kirke. Den er ikke helt full, men så full som den kan være med smittevern. Han flytter blikket til kisten der lillebroren hans ligger.
Ingen visste hva Lasse egentlig tenkte