Kunsten å se

Dette maleriet kan tolkes helt bokstavelig, men da blir det også veldig komplekst

Det er nesten noe barokt over gjengivelsen av hud i dette maleriet.

Det er så stofflig, hvert trykk mot huden er gjengitt med den mest fintfølende variasjon i koloritt for å understreke mykheten, huden er som en tynn og myk hinne på utsiden av en kropp i spenning. Men motivet ligner ikke på noe fra barokken på 1600-tallet. Det har mer likheter med René Magrittes surrealistiske maleri «Les Jours Gigantesques» fra 1928: Det som ser ut som en dynamisk kropp, kan også leses som to kropper i kamp. Sammenflettede og forvirrende.