Kunsten å se

Fra skrapjern til skulptur

Det er noe ambivalent ved å gå inn i en kirkebygning som Nidarosdomen.

  Foto: Håkon Noren

På den ene siden er opplevelsen preget av luft og rom, som et kroppslig og mentalt løft. Du blir en del av noe monumentalt, og blikket kan feste seg ved punkter som befinner seg langt der oppe. En får følelsen av å være i kontakt med noe som er større enn en selv. Men på den andre siden er et slikt kirkebygg så ruvende at tanken på hvor mange tonn som her ruver rundt våre spinkle menneskekropper, kan også bli overveldende.

Denne refleksjonen – denne dikotomien – kan fungere som innfallsvinkel til møtet med den nye skulpturen i Erkebispegårdens Borggård, og det på flere vis. Den nesten syv meter høye strukturen i stål ser formelig ut som om den blafrer i vinden, liksom flaggene på flaggstengene like ved. Fra den rustbrune, rå basen den står på, slenger den turkis-blå konstruksjonen ut sine linjer, som florlette pyntebånd.