Da undertegnede vokste opp på 1970- og 1980-tallet var området rundt Nedre Elvehavn et sted en helst skulle gå en omvei om. Massive murbygninger som huset tøffe arbeidskarer med never store som meloner, og som spyttet snus og slo om seg med kraftuttrykk vi med skrekkblandet fryd tok til oss med vekslende hell.