Eileen tok NM-gull i sin klasse både i fjor og i år. Om to uker pakker hun bikinien og drar til Island hvor hun skal delta i Nordisk mesterskap i bikinifitness.
– Jeg satser på å gjøre det bedre enn i fjor. Da tok jeg en tredjeplass i det nordiske mesterskapet, sier Eileen Kvaale Røst.
Bikinifitness blir ofte omtalt som en missekonkurranse med muskler. Denne formen for kroppsbygging er blitt svært populær i Norge på kort tid. Fra 2012 til 2014 økte antallet utøvere i konkurranser fra 25 til 150.
– Eileen er helt rå på scenen. Hun har den riktige x-symmetrien og er veldig feminin. Det er noe av årsaken til at hun gjør det så bra, forklarer Veronica Dalsnes (34) som selv er bikinifitness-utøver, og dessuten Eileens veileder og mentor.
Treningsvenninnene sitter i sofakroken på treningssenteret Kaliber Gym på Rosten i Trondheim. Det er tirsdag kveld og Eileen skal ta fatt på kveldens økt, mens Veronica er ferdig trent. Den muskuløse mammaen tok økta tidlig slik at hun har kvelden til å pakke kofferten. Tidlig dager etter flyr hun til Montreal i Canada for å delta i VM i bikinifitness.
– Jeg må dessuten hjem for å spise. Jeg er kjempesulten!
I dagene foran en konkurranse må en kroppsbygger «carbe opp», det innebærer at man spiser mye karbohydrater for å blåse opp musklene. Risengrynsgrøt, Cheerios, riskaker med honning og syltetøy venter Veronica når hun kommer hjem.
Caffe latte i smug. Venninnen Eileen kan foreløpig bare drømme om sukker. Fortsatt er det mange dager til Nordisk mesterskap, og hun må holde seg til dietten hun har gått på de siste tre månedene. Null godteri, boller, alkohol, caffe latte, potetgull og andre usunne fristelser. I stedet går det i proteinrik, «ren» mat. Rent kjøtt og fisk, grønnsaker og fullkornsprodukter. Tacoen lages med kesam og speltlefser, hamburger med grovt brød og karbonadedeig. Vann eller sukkerfri Redbull til drikke, samt proteindrikke.
– Men jeg har vært mindre streng med meg selv i matveien i år enn før NM i fjor. Både jeg og Veronica unner oss litt «nei-mat» selv om vi er på diett. Eksempelvis en caffe latte. Strengt tatt skal man holde seg borte fra de fleste meieriprodukter i oppkjøringsperioden, avslører Eileen.
Den 1,69 meter høye frisøren, tynn som et siv, ser ut som en liten alv blant kjemper der hun beveger seg med kjappe skritt og rak rygg blant treningsapparatene på Kaliber Gym. I løpet av formtoppen, foran en konkurranse, veier hun 50 kilo. Utenfor sesong spiser hun seg opp mot 57 kilo.
– Med lavere vekt greier jeg ikke å løfte så tungt som ellers. Derfor tar jeg 80 kilo knebøy i dag. Med litt mer kroppsvekt tar jeg 95 kilo.
Avgjørende kosthold. 30-åringen har drevet med dans siden hun var fire, og har alltid trent. Hun har vært «støttemedlem» på 3T og har prøvd seg på crossfit som kombinerer styrketrening og utholdenhet. Men det ble mest for det sosiale. For tre år siden bestemte hun seg for at hun ville endre kroppen sin. Bli sterkere og mer muskuløs. Og hun trengte et mål, og begynte å trene mot bikinifitness.
– Jeg er temmelig tynn av natur, så slanking har aldri vært motivasjonen. I stedet har jeg lært meg at kosthold er viktig og har begynt å lage skikkelig og sunn mat. Før jeg begynte med fitness oppholdt jeg meg minst mulig på kjøkkenet, ler Eileen.
Kostholdet er helt avgjørende for å lykkes i kroppsbygging, sier Tone Opheim, president for Norges kroppsbygger- og fitnessforbund (NKF). Opheim er også dommer i konkurranser.
– 70-80 prosent av resultatet i en konkurranse skyldes riktig kosthold og diett de siste tre-fire månedene foran en konkurranse. Hvor mye du må trene er individuelt, det avhenger av hvordan kroppen din bygger muskler. Hvis du sammenligner Marit Bjørgen og Therese Johaug skjønner du hva jeg mener. Selv om Johaug er muskuløs, er Bjørgens kropp som skapt for å bygge muskler. Den formelig eksploderer, illustrerer Opheim.
Fjas og jåleri. Bikinifitness er den mildeste grenen innen kroppsbygging. Utøverne skal framstå som veltrente modeller uten altfor store og definerte muskler.
– Vi i NKF fnøs av bikinifitness da grenen ble lansert for noen år siden. Vi syntes ikke det hadde noe med sport å gjøre, men fjas og jåleri med altfor mye fokus på sminke og utseende i stedet for kropp. Men konkurranseformen ble raskt kjempepopulær, og da det ble arrangert VM og EM i bikinifitness måtte vi ta grenen på alvor og i 2012 ble det første norgesmesterskapet arrangert, sier Tone Opheim som har drevet med kroppsbygging i 30 år.
Siden 2012 har interessen eksplodert.
– Det har tatt av. Mens vi i 2012 hadde én konkurranseklasse, hadde vi i år fire. Norge er blitt veldig bra i denne grenen.
Sosiale medier har i stor grad bidratt til populariteten, påpker Opheim.
– Nettet flommer over av blogger og Instagram-kontoer med kvinner som driver med fitness. I tillegg er bikinifitness oppnåelig for flere enn innen tradisjonell kroppsbygging. Du skal ikke være for muskuløs og stor, og i løpet av relativt kort tid kan du bygge deg opp til å delta i en konkurranse.
Juryen i en bikinifitness-konkurranse ser etter runde former, sminke, hår og hvordan du ter deg på scenen.
– Utøveren skal ha en symmetrisk figur, en feminin timeglassfasong med smal midje og brede skuldre. Rumpe og lår skal være runde. Du skal se frisk og «classy» ut.
– Er det noe negativt med bikinifitness?
– Det som kanskje er negativt er den voldsomme eksponeringen av bikinijenter i sosiale medier. Jenter som måler seg mot hverandre og sammenligner seg med aktive utøvere. Det kan bli en usunn konkurranse. Det er viktig å balansere bildet. Livet består av andre ting enn bare utseendet.
– Seksualisering. Ernæringsfysiolog Therese F. Mathisen ved Norges idrettshøgskole tar en doktorgrad på 120 kvinner med spiseforstyrrelse, og er kritisk til bikinifitness-delen av kroppsbygging.
– Denne treningsformen er en ren seksualisering av jenter og kroppene deres. Bildene vi ser av bikinifitness-utøvere er veldig sexorienterte, eksempelvis får rumpa veldig mye oppmerksomhet. Slik jeg ser det er ikke dette en sport, men en missekonkurranse, sier Mathisen som selv har oppnådd flere toppresultater i nasjonale mesterskap i styrkeløft og Athletic Fitness.
Hun understreker at hun synes det er flott at jenter vil trene styrke – og ikke bare jogge. Samtidig er hun redd for at det ekstreme kroppsfokuset fører til at flere får spiseforstyrrelser.
– Selv om enkelte bodyfitness-utøvere har en forstyrret adferd når det kommer til kropp, mat og trening, er jeg kanskje mer bekymret for jentene som følger dem på sosiale medier. Jenter som prøver seg fram og erstatter mat med kosttilskudd, som stadig er på slankekur og trener altfor hardt. De står i fare for å miste menstruasjonen, noe som er et tegn på hormonell ubalanse og lavt nivå av østrogen. Det kan gi økt risiko for beinskjørhet. Andre ringvirkninger er redusert forbrenning og muskelvekst, samt problemer med mage-og-tarm-systemet og risiko for hjerte- og karsykdommer. Psyken kan også bli forstyrret.
Hun peker på at det som regel er den glansede siden ved styrketreningsboomen som kommer til uttrykk i sosiale medier.
– Her møter vi smilende og fornøyde kvinner. Ikke et ord om fravær av menstruasjon og psykiske nedturer etter konkurranser og dårlig forbrenning. Man hører stadig vekk om at du må ha sterk psyke for å drive med bikinifitness. Men det hjelper neppe med en sterk psyke når flere opplever å gå ut av idretten med svekket psyke, mener Mathisen.
Flest hverdager. Veronica Dalsnes og Eileen Kvaale Røst avviser at spiseforstyrrelser og depresjon er en del av deres hverdag.
– Jeg har ikke mistet mensen, og har ikke opplevd andre forandringer enn at kroppen er blitt sterkere. Men på slutten av en diett, sier kjæresten min at jeg ofte er amper, smiler Eileen.
De to er imidlertid enige med både Opheim og Mathisen i at ensidig eksponering på sosiale medier kan være uheldig, og at de har en oppgave med å få fram at bikinifitness slett ikke bare er glamour og fettfrie kropper.
– Det er flest hverdager og vi spiser vanlig mat «off season». Skeier ut med boller, potetgull og snop når vi ikke skal konkurrere. Vi understreker stadig vekk at du må spise nok mat for å lykkes. Med for lite mat innabords blir det vanskelig å bygge muskler. Ekstreme dietter er verken bra for kroppen eller hodet, sier Veronica.
Eileen er også blitt møtt med fordommer når hun forteller om sporten hun driver med.
– Så lenge du trener deg opp riktig og spiser fornuftig, er ikke dette farlig. Mange spiser «crap» mat, fester og drikker i helgene. Det er neppe bedre for helsen.
Veronica legger til et viktig poeng:
– Og du trenger slett ikke å ha silikonpupper, veldig mange spør meg om akkurat dét. Eileen har eksempelvis ikke silikon.
Genetisk betinget. Hun har trent på Kaliber Gym i sju år, og gjort seg noen erfaringer om hva som må til for å bli en fitnessutøver.
– Du bør greie 70 kilo ganger 15 repetisjoner i knebøy, det sier noe om muskelmassen. Greier du bare 30 kilo i knebøy, har du neppe nok muskler. Når du begynner å «deffe» og underhudsfettet forsvinner, er det ikke nok muskelmasse der til at du kan hevde deg i en konkurranse.
Ifølge Truls Raastad, professor i idrettsfysiologi og leder av «muskelgruppa» ved Norges idrettshøyskole, har alle i utgangspunktet muligheten til å bygge opp muskler.
– Alle kan øke volumet på musklene ved å trene, men ekstremt stor muskelmasse er genetisk betinget.
Han advarer mot å presse kroppen for hardt i begynnelsen.
– Man må alltid begynne gradvis for å unngå skader. Nylig var det tre kvinner som ble hasteinnlagt på sykehus etter å ha pådratt seg rabdomyolyse som følge av eksentriske pullups (overkroppsøvelse i stang, journ.anm.).
Rabdomyolyse er en sykdom som skyldes ødeleggelse av muskelceller og som kan oppstå i forbindelse med hard trening og overbelastning av muskulaturen. I verste fall kan sykdommen gi alvorlig nyresvikt.
– Det er blitt veldig populært med treningsformer som er intensive og harde, og hvor man trener både muskelstyrke samtidig som man får opp pulsen. Crossfit er et eksempel på det, sier Raastad.
Flere jenter. På Kaliber Gym på Rosten er Eileen i gang med kveldens treningsøkt. Kaliber er også den eneste klubben for kroppsbyggere nord for Dovre. Flere treningsvenninner deltar i konkurranser, blant annet norgesmestrene Julie Oftedal og Sandra Kjøsnes Jokic. Mens 25 prosent av medlemmene var kvinner i 2011, er andelen nå oppe i 35 prosent.
– Det er artig og inspirerende med mange jenter. Men flere utøvere og tøffere konkurranse betyr også at man må pushe seg mer. Jeg kan ikke ligge på latsiden, smiler Eileen.
Hun trener vanligvis halvannen time styrketrening. Sammen med andre jenter som deltar i konkurranser, trener hun også på posering som er en del av bikinifitness-konkurranser. Fra den rosa treninsgbaggen fisker hun fram et krøllete papirark med treningsopplegget sitt som har navnet «curves» (kurver). Rund rumpe og runde lår er viktig på en bikinifitness-kropp, og Eileen trener rumpe og lår hver dag. En vanlig øvelse for rumpa er eksempelvis «hip thrust» der hun legger en vektstang med opp mot 90 kilos vekter på hoftene. Deretter løfter hun hoftene opp.
– Min styrke i konkurranser er kanskje ikke fysikken, jeg er ikke den som får store muskler veldig lett. Styrken min ligger i sceneopptreden.
– Blir du fristet til å benytte doping eller ulovlige vanndrivende midler for å få større muskler eller miste underhudsfett raskere?
– Overhodet ikke. Jeg tror ikke på noen «quick fix» verken når det kommer til muskelutvikling eller ekstreme og hurtige slankekurer. Men det kan sikkert være fristende for dem som må streve og jobbe mer. Man må spørre seg selv hva som er målet med treningen - er det anerkjennelse fra andre eller å nå egne mål? For meg er det sistnevnte. Jeg har selvtillit nok til å ikke bry meg for mye om hva andre synes.
I bikinifitness skal du være mer naturlig og ikke ha store, bulende muskler. Noe som gjør at anabole steroider heller ikke er så aktuelt, påpeker Eileen.
– Jeg har bevist at jeg kan vinne selv om jeg egentlig er for tynn. Jeg skårer i stedet på sceneopptreden. Når det er sagt, så har denne grenen internasjonalt utviklet seg dit at utøverne blir stadig større. Verdensmester Christina Strøm Fjære er eksempelvis blitt ganske stor etter mange års trening.
Siden Norges kroppsbygger- og fitnessforbund ikke er medlem i Norges idrettsforbund, har Antidoping Norge verken ressurser eller mandat til å drive antidopingarbeid blant kroppsbyggere.
– Men det kan jo tenkes at det i miljøer med ekstremt fokus på kropp, finnes utøvere som tar ulovlige snarveier, sier kommunikasjonssjef Halvor Byfuglien i Antidoping Norge.
President Tone Opheim i NKF, som også er antidoping-kontakt i det internasjonale kroppsbyggerforbundet (IFBB) sier til Dagens Næringsliv at NKF har prøvd å bli medlem av Idrettsforbundet uten å lykkes, og at det lille forbundet ikke har økonomi til å betale dopingtester selv.
Forbildet. Eileens største forbilde er faren Wiggo Røst som døde etter en tragisk trafikkulykke i august. 54-åringen trente mot sitt neste mål, triatlonen Ironman i Sverige. Men under en treningstur på sykkel på Byneset kjørte han inn i en anleggsmaskin fra Statens vegvesen. Han døde senere av skadene. Da hadde han vært triatlet i nesten 30 år.
– Det fine med pappa var at han aldri var veldig opptatt av å bli nummer én, men å utfordre seg selv. Han var heller ikke en stereotyp treningsnarkoman som drev seg selv altfor hardt. Han irriterte seg nok litt over at jeg begynte med vekter. «Du er ikke skapt for styrkeløft, Eileen – du burde bli en løper», pleide han å si. Og kanskje en dag, hvis jeg blir lei av fitness, er det kanskje løping jeg satser på.
