Hva sa hun?

– Hun sa «hallo». Hun heter Natasja og er 22 år, men papegøyer kan jo leve til de er hundre. Jeg har kjent henne i snart åtte år.

Hvordan møttes dere?

– Jeg jobbet i Posten og leverte pakker til dyrebutikken der borte. Hun bor der. Det var sånn jeg oppdaget henne.

Fascinasjon ved første blikk?

– Ja. Jeg vet ikke hvorfor. Det er bare sånn det, noen ganger.

Og hun ble like raskt fascinert av deg?

– Vel, det tok et halvt år før hun kom opp på skuldra. Hun er veldig sær, det er nesten bare jeg som får ta i henne. Jeg er sammen med henne et par timer hver dag, da går vi rundt på senteret her og setter oss på en av benkene.

Hva betyr hun for deg?

– Hva mener du?

Tja, si det.

– Når en papegøye finner en partner i naturen, så holder de sammen helt til den ene dør. Og nå har den funnet meg da, for å si det sånn.

Så dere er på en måte partnere da?

– Ja. Blir jo det da.

Hvorfor bor dere ikke sammen?

– Den koster over tretti tusen kroner. Det er heller ikke mange som kan ha ei sånn ei boende hjemme hos seg. Av og til kommer hun med noen ekstreme ringelyder, sånn dommerfløyte-lyder, og det er jo ikke alle naboene som liker det. Men jeg tar henne med hjem i jula og i påska, så slipper hun å sitte i mørket der inne i butikken.

Hun ligger i fanget ditt som ei kosesjuk katt.

– Den liker å bli klødd i nakken og under vingene. Jeg får også lov til å legge henne på ryggen og klø henne på magen. Sånn. Jeg er den eneste som får klippe klørne hennes.

Wooow. Den flyr ikke avgårde, da?

– Nei. Den har vært vingeklippet og flyr ikke noe sted, selv om vingene er vokst ut igjen. Jeg har tatt henne med ut, men hun vil heller være inne. Det er for mye bråk ute.

Hvor kommer hun fra?

– Hun er en Ara-papegøye, og slekta hennes kommer nok opprinnelig fra Brasil, men Natasja ble født i Molde. Hit til Trondheim kom hun for åtte år siden sammen med eieren av dyrebutikken.

Og det er mange rundt her som vil se henne?

– Å ja. Før jul skrev dyrebutikken at Natasja var borte, og da gikk omsetningen litt ned. Så akkurat det skrev de ikke før påske da hun ble med meg hjem. Det er mange som kommer til kjøpesenteret for å se Natasja.

Dyr er viktige for oss mennesker.

– Ja, noen liker hunder og andre katter. Jeg liker fugler.

Hvorfor det?

– Det er bare sånn, det.

Der nappa den i deg med nebbet, gitt!

– Ja, det skjer, og noen ganger kommer det litt blod. Hun kan bite meg når andre kommer for nær henne.

Antagelig et signal om at du må passe på henne.

– Ja, det er vel det. Kanskje.

Hun kryper helt oppi ansiktet ditt, jo. Kjenner du varmen?

– Ja, hun avgir jo varme, hun som andre levende vesen.

Og nærheten?

– Ja, jeg kjenner at det lukter papegøye.

Hva er en god venn?

– Det er ikke så godt å si. En god venn skal du jo kunne stole på, men det kan jeg med hun her også. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne, stort sett.

Mange har nok med én god venn. Har du mange?

– Nei, men jeg har noen i miljøet rundt Rosenborg. Jeg har sett de fleste kampene på Lerkendal siden 1970, men vi møtes ikke så ofte mellom kampene.

Da er det godt du har Natasja.

– Ja, det er sant.

Jeg skulle hatt ei sånn ei.

– Da må du nesten ha et spesielt hus. Hun har et vingespenn på halvannen meter. 70 centimeter på hver side. Og hun bråker mye.

Hva skjer hvis jeg klapper henne?

– Du kan jo prøve?

Hm.

– Hun kommer til å bite deg.

Hardt?

– Hun kan bite av en finger. I verste fall.

Synes du jeg skal prøve?

– Det er opp til deg.

Hvordan er humøret nå?

– Hun danser for deg, men det er fordi hun skal vise seg.

Er det bra? Med tanke på at jeg har tenkt å klappe henne?

– Ja. Men hun er veldig lunefull. Så det gode humøret kan fort snu.

Dæven! Hun hogg etter meg med nebbet.

– Som sagt, jeg holdt på et halvår før hun var fortrolig med meg. Og den første tida satt jeg bare og så på henne.

Ser du Rosenborg borte også?

– Bare når de spiller i Molde.

Moldensere, hyggelige folk det.

– Jeg er ikke noe glad i dem!

Nå må ikke du være like fordomsfull som Natasja!

– Folket der nede er håpløse!

Men Natasja er jo også fra Molde!

– Ja, men det får ikke hjelpe. Sånn er det bare, hehe. Og så må du få med at Natasja elsker å kjøre heis. Og rulletrapp.