Professor Arne E. Holm (1911–2009) var arkitekt og billedkunstner. Han grunnla form og farge-instituttet på Gløshaugen og ledet det i mange år. I forbindelse med en utlyst konkurranse for lansering av en ny maling i 1953, fargesatte han rekkehuset på Sverresborg, trolig i samarbeid med arkitekten bak huset, Ingemund Dale.
– I tiden fra bygging i 1950 og fram til 1953 var treverket satt inn med linoljebeis for impregnering. På folkemunne ble husene kalt for «brunostan», forteller Anders Selboe Bjørlykke.
Slekta hans har vært representert i rekkehuset nærmest uavbrutt siden starten. Farens familie flyttet inn i «rød» da huset var nytt, og Anders’ farmor bodde der til 2000. I 2001 kjøpte Anders og Vigdis Vågen toppleiligheten i «gul».
– Fargene gir husene identitet. Når jeg sier at jeg bor øverst i gul, vet alle hvor det er, smiler Anders.
Fra brunost til regnbue
– Farger på bygninger er ingen privatsak. Det er naboen som ser fargen på huset ditt, ikke du. Fargen er derfor et svært viktig offentlig anliggende, understreket professor Alex Booker på Institutt for byggekunst, form og farge ved NTNU da en internasjonal konferanse om temaet ble holdt i Trondheim i fjor.
Booker uttrykte bekymring over manglende fargeglede hos arkitekter og huseiere og trakk fram rekkehuset på Sverresborg som et godt eksempel på fargebruk og arkitektur i et harmonisk samspill, med klare positive virkninger for nærmiljøet.
– Skoleungene som går forbi her, kaller det regnbuehuset, smiler Vigdis.
Farger var viktig for Vigdis og Anders også da de pusset opp leiligheten i 2001.
– Normalt sett er det damene som er mest opptatt av interiør, men her er det likt fordelt. Anders er veldig god på farger, så jeg stoler alltid på ham når fargevalg skal tas, sier Vigdis.
Den røde tråden, eller skal vi si den gule, i hjemmet, er nettopp gult, med tapetet på stua som det mest iøynefallende elementet.
– For 15 år siden var tapet lite populært, og det var veldig vanskelig å finne dette, sier Anders. Etter å ha lett med lys og lykte, fant de tapetet i en gultone som forsterker og fanger opp sollyset når det kommer inn gjennom den sørvendte, gule balkongen.
Fra loft og konteiner
Det var en storoppussing de foretok for 15 år siden. De malte vegger, la tapet, pusset ned og oljet parketten og endret på romløsningen mellom bad og kjøkken.
– Etter det har vi egentlig ikke hatt behov for å gjøre noe. Vi ga leiligheten vår stil. Og den er nokså stabil, sier Vigdis.
Paret er begeistret for stilen fra 1930-tallet og har samlet både klær, ting og møbler fra denne epoken. Mange av møblene deres kommer fra et hus de var på visning i før de kjøpte i Viktor Baumanns vei 10.
– Møblene sto på loftet. Vi spurte huseieren om det var mulig å kjøpe dem, og det var det, smiler Vigdis.
Dermed ble det både soveromsmøbler og spisestue med tilhørende oppbevaringsmøbler i akkurat den stilen de liker. Disse møblene er supplert med en flaggermusstol fra Vigdis´ barndomshjem og en norsk designstol som i sin tid ble reddet fra en konteiner.
– Vi var raske med å hente den ut da vi fant denne Rastad & Relling Bambi-stolen i konteineren under vår første dugnad i blokka. Den var brukket i
ryggen, men vi leverte den til møbelsnekker Antonio Arenas for reparasjon, forteller Anders.
Både denne stolen og flaggermusstolen Vigdis forteller at hun nærmest er oppvokst i, med nattahistorier og gylne barndomsøyeblikk, har seter av lær. Slitt, gulnet lær som passer godt inn i fargepaletten. To gode stoler som Anders og Vigdis kan sitte i når de legger vinyl på spilleren og nyter livet.
Trondheimsfarger
Parets leilighet er en treroms på 73 kvadratmeter. Det er til sammen 18 boenheter i det fargerike
huset, som i byggemeldingen ble definert som et toetasjers rekkehus med sokkel, men som i realiteten er en avblokk i tre etasjer. Sammen har
beboerne to mål hage. Når Vigdis og Anders ser ut av kjøkkenvinduet, ser de grønn vegg og grønn plen. Andre naboer kan se gul og rød vegg når de kikker ut på den oransje soloppgangen over Frosta. Atter andre møter en blå vegg som tar igjen himmelen på godværsdager.
– Fargesettingen er enkel, men svært virkningsfull. Det er primærfarger og komplementærfarger – rødt og grønt, gult og blått, sier Anders.
På inngangssiden er husdelene malt i hver sin farge. Mot hagen binder en hvit fasade enhetene sammen til en helhet som lar balkongene og tverrendeveggene i gilde farger tre desto tydeligere fram.
Universitetslektor ved Institutt for byggekunst, form og farge ved NTNU, Kine Angelo, mener det er gode grunner til at rekkehuset i Viktor Baumanns vei trekkes fram som et eksempel på vellykket fargesetting.
– Arne E. Holm tok trondheimsfargene på kornet. Gult, rødt og grønt er de tradisjonelle fargene vi har hatt tilgang på her i byen. I tillegg har han inkludert en dempet blåfarge og har slik fått med hele skalaen. På den fasaden som vises best, har han lettet opp med hvitt, slik at det hele ikke blir en stor, massiv fargeklump. Han har lyktes i å artikulere bygningsdetaljene og arkitekturen gjennom fargene. Det er mange moderne arkitekter som kunne lært mye av måten dette huset er fargesatt på, framholder hun.