–Du, nå må jeg nesten bare avbryte her! Jeg må vekke en innspillingsleder som har forsovet seg!

Displayet på mobilen viser at samtalen på en skurrete linje har vart i knappe to minutter. Filmregissør Hallvar Witzø og mannskapet på NRKs sommerbåt MS «Sjøkurs» har nettopp kastet loss ved Brekstad og satt kurs mot Levanger. Ti minutter senere ringer den tidligere Oscar-nominerte 31-åringen andpusten tilbake.

–Ok, da fikk jeg vekket henne. Det er ikke lufting på lugarene, så det er ganske tungt å våkne her på båten. Hvor var vi?

«Mysteriet på Sommerbåten»!? Forklar!

–Det er en organisk tv-serie som går gjennom hele sommeren etter «Sommeråpent» på NRK, og jeg har vært regissør de to første ukene. Nå har jeg tatt over som produsent. Det er en dramaserie med et krimplott i bunnen, der Kokken Tor er forsvunnet! Det er en hybrid av mange sjangre, og vi spiller inn en ny episode hver dag på den plassen hvor sommerbåten legger til kai!

Høres unektelig slitsomt ut?

–Så klart det er tungt, men alt det morsomme veier opp. Dette er styggartig! Vi jobber døgnet rundt i ti uker og lever i ei boble. Det er fascinerende å følge skuespillerne så tett over tid og se på hvordan de utvikler og bidrar til å forme egne karakterer.

Har dere ikke manus?

–Jo, men det kan fort bli annerledes enn det er skrevet. Det er en styrke. Vi filmer alt med ett kamera og har veldig kort tid i klipperommet. Normalt ville vi jo hatt flere dager.

Hvem er det som bråker sånn?

–Oi, jeg må være litt stille nå. De spiller inn en scene i bakgrunnen her. Jeg tror det er noen som er halvfull. Oi, der ble jeg plutselig statist, gitt. Fikk mye kjeft av karakteren Victoria. Hildegunn Eggen som spiller Victoria improviserer ... Hun er litt på felgen nå.

Havner du på skjermen også?

–Nei, vi klipper bort dårlige skuespillere!

Ja, du liker deg best bak kamera, du. Hva pirret interessen for film? Du er jo fra Leksvik – ikke akkurat filmens Mekka?

–Å lage film er det nærmeste jeg kommer følelsen av å aldri vokse opp. Å leve i den barndommen der man får ha prosjekt, organisere og skape egne univers. Jeg var ikke bevisst som liten at det fantes et yrke som handler om å leve slik. Det har jeg funnet nå, og da tviholder jeg på det.

Har du et godt filmminne?

–«Terminator». Filmen jeg ikke fikk se, men likevel så som sjuåring. Kontrasten mellom actiondelene, som går i 1000 kilometer i timen, og de roligere oppbyggende delene er veldig fin. Samtidig er den laget med mye sjel og hjerte – på et lavt budsjett. Og så var det rimelig skjellsettende å se Arnold plukke ut øyet sitt. Kjempetøft! Og filmen holder seg den dag i dag.

Hva blir det neste vi får se på filmfronten fra deg?

–Som alle regissører har jeg mange planer og står klar med flere prosjekt om jeg får sjansen. Men så er det den evige kampen med å overtale kronerullerne, da. Jeg forstår at de har en vanskelig jobb, for det er mange gode å kjempe mot. Det er bare å håpe at jeg står igjen som den sterkeste.

Så, hvem vil du framsnakke?

–Det må bli mannskapet på MS «Sjøkurs». De har blitt som en familie etter at jeg har seilt med dem helt siden 10. juni. Spesielt vil jeg trekke frem Ove Dag, som er reparatør ombord. Han har bidratt med båtkjøring under opptak, bruk av lugaren hans som location og er generelt bare et bilde på hvor hjelpsomme og blide mannskapet her er.

Meeen ... Hva har skjedd med Kokken Tor?

–Det vet ikke engang skuespillerne, men det vet jeg!

morten.samdal@adresseavisen.no