– Så dumt da! Jeg klippet meg for et par uker siden!
Spadriver og velværeterapeut Bente Lervik (60) fra Trondheim ler hjertelig på telefonen.
Vi er på jakt etter godt voksne kvinner med lange lokker. Det blir stadig færre av dem.
Komiker Kristian Valen harselerer i en sketsj over «konehåret» – denne kortklipte frisyren, som kvinner, gjerne i overgangsalderen, utstyrer seg med. Ryddig, lettstelt, men ensformig?
– Jeg hadde hår ganske langt nedpå ryggen før jeg klippet meg, men nå går det ikke lenger enn til skuldrene. Men jeg har hatt hår helt ned til rumpa, forteller Lervik. Vi snakker med henne samme uke som hun fyller 60 år.
– Har du følt deg presset til å ta håret?
– Klart det var et press! Håret har vært mitt varemerke i alle år. Presset har kanskje vært fra frisørbransjen. Frisøren min mente jeg burde klippe meg, ja, sier Lervik.
Fertilitetssymbol
Du ser dem overalt – kjente og ukjente norske kvinner med korte, praktiske frisyrer.
Statsminister Erna Solberg (54) har kort hår, i likhet med de fleste andre kvinnene i den sittende regjeringen. Ordfører Rita Ottervik (48) styrer Trondheim med sine korte lokker.
Førsteamanuensis Berit S. Thorbjørnsrud ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo har forsket på hår. For mange år siden var hun i Egypt og analyserte hårsymbolikk hos koptisk-ortodokse kristne. Hun ser på hvordan man skal forstå det hun kaller for ulike hårpraksiser.
– I vår kultur kan hår assosieres med ungdom og attraksjon, og kanskje fruktbarhet – at du er i fertil alder. Langt hår på en 70-åring kan derimot markere alder, og er det noe vi frykter i vår tid, er det at aldring skal synes, sier Thorbjørnsrud.
Thorbjørnsrud mener en 70-åring med langt hår kan oppleve å bli sett ned på.
– Folk kan tenke: Hvem tror du at du er, som prøver å late som om du er ung? Det er en type forakt man kan bli møtt med, mener Thorbjørnsrud.
Den siste skansen
I full blåst, omkranset av værutsatt treverk og halvnakne kropper, står en langhåret kvinne og hennes nesten like langhårede hund. Er Berit Rusten (65) den siste skansen?
Performancekunstneren har allerede slått i hjel noen timer på Sjøbadet. Det grå, spraglete håret hennes går til vanlig godt ned på ryggen, men nå bølger det i takt med Trondheimsfjorden.
– Fin dag å ha langt hår på?
– He, he. Vel vel, slår Rusten fast med den afghanske mynden Isadora på slep.
Rusten har utsmykket badets skilt med en havfrue, blond og langhåret.
– Jeg farget håret ganske lenge, men for ti år siden bestemte jeg meg for å begynne med grått hår. Kvinner på min alder sa: «Du må bare gjøre det, men vi har ikke kommet så langt ennå. Vi vil ikke uttrykke at vi er så gamle», sier Rusten. Hun var kjent som «hun med håret» i byen i gamle dager.
Venninnenes skepsis står i kontrast til kommentarene Rusten opplevde å få på bussen for ti år siden. Rusten forteller om komplimenter fra unge gutter som syntes det var kult at hun hadde langt grått hår.
– Når nederlagets time hadde kommet for meg, syntes de det var kult, sier Rusten.
Førsteamanuensis Thorbjørnsrud viser til en mye omtalt kvinne i amerikanske medier når hun skal understreke at hår brukes til å markere kjønn – tv-kjendisen Bruce Jenner som har byttet kjønn og blitt Caitlyn Jenner.
– Hva var det første hun gjorde? Jo, det var å få seg langt hår. De som har vært damer lenge kan leke seg med kort hår, da er det ikke noen tvil, men det er veldig sjelden du finner transseksuelle med kort hår. Hårmoter har ofte et dypere innhold. På 70-tallet, da jeg var ung, på venstresiden og i opprør, da klippet vi av oss håret for å vise at vi ikke brydde oss, påpeker Thorbjørnsrud.
– Hvorfor er håret så betydningsfullt?
– Det er noe som vokser hele tiden og et veldig potent symbol som viser kroppen som biologisk kraftsenter. Og så er det lett å manipulere og lage symbolikk med, mener Thorbjørnsrud.
«Konehåret»
Inghild Ege er sjef ved frisørsalongen H2 på Nordre i Trondheim og kreativ leder i H2-kjeden. Hun sier at de fleste «eldre» kundene hennes velger en bobfrisyre eller skulderheng. Ege påpeker at det varierer hva som oppfattes som kort hår. Noen mener hår til skuldrene er kort, mens andre ikke syns det er kort før man er helt barbert.
– Veldig få kvinner kler å ha hår ned til brystene når de har passert 50–60 år. Ansikt og kropp forandrer seg, og langt hår vil «dra med seg» ansiktet. En 16-åring kan ha langt hår i en hestehale, og det vil se veldig naturlig ut, men en 60-åring vil tjene på at det er kortere og freshere. Men det finnes jo unntak. De som har veldig vakkert hår eller som bruker lang tid på å ordne det, kan ha langt hår.
– Kan du gi et eksempel på noen som kler langt hår, selv om de er oppi årene?
– Madonna!
– Hun har vel en hel del stylister?
– Jo, men det må en jo ha, ler Ege.
Hun kaller gjerne de korte kvinnefrisyrene for konehår. Ege mener at tanken med disse gjerne er: jo kortere, jo bedre.
– Du kan klippe det kort, stilig, og typete, men også ende opp med en kort og stygg damefrisyre, uten form. Jeg tenker da på frisyrer som ikke er tilpasset hodet til kvinnen.
– Er det et press fra frisørene om å klippe det kort på eldre kvinner?
– Nei, absolutt ikke. Sånn jobber ikke noen av våre frisører i hvert fall. Vi anbefaler det som er best for kunden, vi er ikke opptatt av at kunden skal komme sjelden eller ofte tilbake. Det som er viktig er at kunden blir fornøyd, da blir vi stolte.
Heksa med håret
Berit Rustens posete sommerklær rommer mye selvtillit. Håret på toppen slåss mot elementene: mot sommerblåsten, mot normene.
Kunstneren viser til monologen hun framførte i 2007, i forestillingen «Tahirih – iranske kvinnestemmer». Her drodler hun rundt hårets betydning og hva som gjør det så truende. Hun assosierer kvinner med utslått, langt hår med en vamp – og en vampyr som spiser menn i seksuell betydning.
– Hvem er du?
– Ingen av delene! Ikke vampyr, ikke hulder, men heks kanskje?
– Kunne du ofret håret for kunsten?
– Ja, hvis det hadde vært fryktelig viktig.
– Føler du press for å klippe håret?
– Ikke i hele tatt! Virkelig ikke. Men jeg blir fornærmet og sur når bussjåføren spør om jeg skal ha honnørbillett. Mine jevngamle venninner blir ikke spurt om det fordi de har blondt hår, sier Rusten.
Hun synes det er heslig med ettervekst, og at det er dyrt å gå til frisøren. 65-åringen klipper seg når hun begynner å ligne på det hun omtaler som ei «setertaus».
– Jeg liker å ha det skjært litt ujevnt, med forskjellige lengder. Men det vil ikke frisørene.
– Ser du ned på damer med kort hår?
– Jeg skulle gjerne sett flere yngre damer med kort hår, som viser at de tør. Når det gjelder eldre kvinner, så diskuterte jeg nettopp dette på dameavdelingen her, og eldre kvinner får ofte litt pistrete hår når de blir eldre. Derfor kan de ikke ha langt hår. Selv har jeg tykt hår fortsatt. Jeg synes det er veldig kult når jeg ser folk med annerledes frisyrer. Jeg er misunnelig på dem med rastahår.
– Er du fortsatt kjent som hun med håret?
– Jeg tror ikke det. Det vet jeg ikke noe om. Men jeg blir stadig spurt av fotostudenter som vil ta bilder av meg, fordi jeg har langt grått hår. De blir fascinert, sier Berit Rusten.
– Men har du nok stoff nå, tror du?
Kort og radig
På utsiden av et bygg på Solsiden henger et banner med bilde av nittitallsstjerna Sinead O’Connor, i sin tid kjent for sitt kortklipte hode. Nå har hun derimot bob-frisyre og ser ut som en hardtslående badass i en futuristisk Tarantino-film.
På uterestauranten lenger borte sitter fire damer fra Steinkjer. De nyter sola, men har lite vind i håret.
– Ja, det er veldig radig! Det er bare å vaske og gjøre sånn, og så slipper man å kamme seg og alt. Det er bare å puffe det litt, sier 61 år gamle Anny Høyem med fingertuppene i den hvite, noen centimeter lange frisyren.
Sammen med Randi Ulven (66), Agnes Susegg (69) og Liv Schjefte (67) greier hun ut hår-cv-en, uten anger.
Det fortelles om perioder med «knæsje» farger, de grå hårene som dukket opp, det lange håret som forsvant allerede i tjueårene. Om hyppige frisørbesøk i dag. Anny går til frisøren minst én gang hver femte uke.
– Du kan se at jeg har dårligere råd, ler Randi Ulven, som har noe lengre hår.
Jo da, kvinnenes frisyrer har blitt kortere og kortere med årene. Men følget nekter for at de er utsatt for noe press fra omgivelsene.
– Det har jeg aldri følt! Jeg er alene, så jeg bestemmer selv, og det er veldig greit. Jeg har ikke hatt noe press tidligere heller, sier Liv Schjefte.
Kvinner som vurderer kvinner
Sexolog Eva Mohn mener det ikke er menn som gjør at kvinner kvitter seg med det lange håret.
– Det er kvinner som vurderer kvinner og som sier hva som er lov eller ikke. Det er sjelden du hører en mann som sier at han foretrekker kvinner med superkort guttesveis, mener Mohn.
– Er det frigjøring eller undertrykkelse i det å klippe håret kort?
– På 70-tallet var det frigjøring. Man skulle slutte å se så feminin ut og gjøre seg deilig for mannen. I dag tror jeg det er mer knyttet til jobb. Vi vil se litt tekkelige ut, ikke som om man er på fest eller at man er ei sånn Hollywood-dame. Hår signaliserer mye om hvem du er, men alt det her er sosiale konstruksjoner, foranderlig og kulturskapt i møte mellom mennesker. Det er ikke biologisk og naturvitenskapelig at kvinner i en viss alder må ha kort hår, mener Mohn.
– Ligger det noe seksuelt i håret?
– Jo, det har med østrogen og testosteron å gjøre. Hår er et visuelt uttrykk for at kvinnen er befruktningsdyktig. Jeg er i stand til å gi deg det, ikke sant. En dame med langt hår signaliserer at hun fortsatt har ungdommen i seg, og kvinner virker fort yngre med utslått hår.
Smashing new
Tilbake i spasalongen har nyklipte Bente Lervik fått kundebesøk. I butikkdelen av lokalet forteller kollega Aslaug Dahlø om dagen da Bente dukket opp med sin nye, langt kortere frisyre.
– Jeg tenkte bare: Oooowæhh, smash! Med en knute i nakken var hun jo mer kjerring. Men jeg hadde aldri sett henne med noe annet. Hun ser freshere ut nå, men ble mye snillere og koseligere, da. Men samtidig skikkelig tam, hun mistet temperamentet, ler Aslaug Dahlø.
Da Bente Lervik så seg i speilet etter hårklippen, hadde hun ikke hatt så kort hår på 20 år. Foran speilet begynte hun å telle dagene det ville ta for håret å gro ut. Da hun var yngre, skiftet hun mellom å ha blondt, hennes opprinnelige farge, og rødt hår.
– Noe av identiteten din blir jo borte. Garderoben blir annerledes. Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å klippe meg kortere, nei. Med langt hår har man mer muligheter når man skal pynte seg, sier Lervik.
Den smilende kvinnen forteller om positiv respons fra kunder og kolleger. Hun har fått bare én negativ kommentar.
– Svigersønnen på 40 år var helt rystet over at jeg hadde klippet håret! Jeg var den eneste dama han kjente med langt, lyst hår som flagret rundt hodet, sier hun, litt ettertenksomt.
Melankolien må vike. En kunde skal ha fotpleie.
– Da jeg hadde langt hår, var jeg alene om det i min alder. Nå har jeg blitt mer anonym. Men jeg tror ikke at jeg vil la det gro ut igjen.
