Slang-åker: Kortreist og økologisk har vært et tema på Svartlamoen lenge før trenden om urban dyrking nådde de bredere lag av moderne bymennesker. Gartner Jørgen Stoltz sørger for å holde åkeren i hevd slik at de som går på slang kan hente seg fine grønnsaker i åkeren. Svartlamonitt Nina Bender synes slang-åker i nabolaget er en ypperlig idé. Foto: Terje Visnes

De siste årene har interessen for nyttevekster i skog og hage vokst som den reneste bønnestengel inn i himmelen.

Umoden avocado og inntørket asparges fra grønnsaksdisken har fått kraftig konkurranse.

Folk handler frø, melder seg på kurs, dyrker sin egen superkortreiste mat i potter og krukker på balkongene. Og drømmer om en hageparsell.

Reddikslang i grønnsakshagen

Mens urbane dyrkere lengter etter parseller i Trondheim, har noen allerede tatt grep på egen hånd. På Svartlamon har Jørgen Stoltz tatt i bruk branntomta etter brannen i Brodalsgate i fjor.

Etter at et beboermøte ga tilslutning til å ta tomta i bruk og stilte til dugnad, har en 100 kvadrat stor kjøkkenhage reist seg som en fugl Fønix fra asken, med salater, urter, grønnkål og løk. Og litt til.

– Reddiken er moden, ruccolaen må spises og vi har masse dill, reklamerer Jørgen. Og ikke minst: – Innhøstinga skal foregå etter slangmetoden!

Lufta er for alle. Grønnsakene også.

Grøntgruppa på Svartlamon steller også et permabed langs Strandveien, med moskus-jordbær, pipeløk, bladlilje og stjernemelde. Slang-metoden, med fritt fram for alle, gjelder også her.

Ugress? Langt ifra

Dyrking av egen mat er blitt en hurtigvoksende trend. Men én mann var atskillig forut for sin tid. Mannen er Stephen Barstow. Forsker. Vegetarianer. Guru. Eier av 2,3 mål tomt. Eier av en enorm kunnskap om spiselige vekster i Norge. Vi finner ham i hans private jungel. I Malvik.

– I min hage er det ikke et eneste ugras! Stephen Barstow ler hjertelig idet han skrever over løvetann og bregner på vei inn i det dypeste.

Til vanlig er han havforsker, og nå har vi sittet i skyggen under trærne og latt humla suse og biene surre mens vi har snakket om hagen og havet, der han høster store tanghauger for neste års gjødsling. Og om genressurssenteret i Grimstad, som han jobber for i tre uker hvert år. Og om plantearven, alle foredragene, kursene og boka hans som er rett rundt hjørnet.

Stephen Barstow er en guru av internasjonalt kaliber når det kommer til spiselige planter og har hatt en finger med i spillet også i permabedet på Svartlamon. Men nå har vi aller mest snakket om innholdet i hans eget spiskammer. Den store hagen i Malvik hvor han har dyrket, sådd og høstet i snart en halv mannsalder har gjort ham hundre prosent sjølberga med alt av grøntfôr.

For bortsett fra vill fisk er det dette han spiser. Løvetann, skvallerkål, brennesle. Ugras? Nei, ikke i Stephens hage. Her er løvetann middagsmat.

– Kom, så skal jeg vise dere min største plante!

Så vi er mer oppmerksomme nå, på hvor vi setter foten, på vei ut i det grønneste av hagen. Spede spira lyt få stå.

Grønne verdier

Nød lærer naken kvinne å spinne – og sulten vegetarianer å dyrke. I dag er det en sterk bevissthet og interesse for friske grønnsaker, både av butikk- og selvdyrket sort.

Men da engelske Stephen Barstow kom til Norge for over 30 år siden, var det ikke rare greiene å finne i grønnsaksdisken på Coop for en sulten vegetarianer. Dermed ble han inspirert til å dyrke selv. Gjennom årene har kompetansen og interessen spredt seg til å omfatte flere tusen vekster.

Fra sin irrgrønne hage i Malvik kan han konstatere at stadig flere velger å følge hans eksempel om å sanke sin egen mat – og at enda flere går med dyrkingsdrømmer, selv om de bor i by. Som i Trondheim, en by fullstendig blottet for hageparseller. Foreløpig. Men noe er i ferd med å skje, også utenfor Svartlamon. En gryende interesse. Et spirende engasjement. En bevegelse. Midt i byen. For eksempel på Møllenberg.

Urbane urter

– Peppermynte. Det er den som overlever. Og den er jo god både i drinker og salater!

I en vinduskarm i Gyldenløves gate finner vi tre slanke urter og Jan Kristian Hagen. En mann uten hage, men med en spirende interesse for urban dyrking. En mann som riktignok er glad i peppermynte, men som ikke har tenkt å gi seg med det.

For i likhet med mange unge miljøbevisste bymennesker, har Hagens interesse for nyttevekster blomstret det siste året. Han er en av mange som har vært på kurs i permakultur hos Stephen Barstow. Som miljøbevisst ung mann med interesse for sanking og kortreist mat har han nå virkelig fått sansen for det grønne.

Men han innså raskt begrensningen i en 20 kvadrats leilighet på Møllenberg. Dermed opprettet han facebooksiden «Flere parsellhager i Trondheim». Nå håper han at peppermynten med tiden kan få flytte til en grønn flekk. For i Trondheim finnes i dag kun kolonihagen Klemetsaune mellom Trolla og Flakk, som også har hytter i hagene og årelange ventelister.

Men byplanlegger Reidunn Rustad i Trondheim kommune kan fortelle at noe er på gang. Rådmannen ble i august i fjor bedt om å komme med en vurdering av areal for parsellhager for kommunens innbyggere, og til høsten skal det ligge flere tomteforslag på bordet for videre utredning.

– Vi jobber med å finne egnede tomter for parsellhager på kommunal grunn, først og fremst uten hytte, vi ser jo at det er interesse for parseller også her i byen, sier Rustad.

Selv om politikerne er positive, kan hun ikke love grønne flekker allerede neste vår. Men innen et par års tid bør Jan Kristians vinduskarm kunne byttes ut med dyrkingsklare kvadratmeter et sted i Trondheim. I mellomtiden suger en entusiastisk «grønnskolling» til seg kunnskap som best han kan, inspirert av mannen i Malvik.

– Stephen Barstow er en stor inspirasjon. Han er jo en superstjerne innenfor dette feltet!

Herren i hagen

2000 vekster i én hage kan gjerne underbygge et renommé som plantedyrkernes «superstjerne». En vandring i Stephen Barstows hage er en vandring i et spennende mangfold, i en jungel av vekster. Mange fra fjerne himmelstrøk, men mange er nyttevekster av den gamle gode sorten. Og nå har han loset oss forbi løk, ruccola, brennesle, kjørvel og masse annet og funnet fram til hagens kjempe.

– Se, her er den. Den tilhører ginsengfamilien. Det er en udo fra Japan!

Han krøker seg sammen på stien under «grønnsaken» som for 12 år siden kom til hagen som et lite frø. Nå har den bokstavelig talt vokst ham over hodet.

– Denne hadde meterlange skudd i år. 30 stykker! Og vokser opp fra «scratch» hvert år. Du bare skreller stilken og spiser den rå med en dressing slik japanerne gjør, eller du kan bruke den i tempura eller stir-fry, forteller han entusiastisk under den enorme bladkronen, her i utkanten av den nedre del av hagen; skogshagen. Her finnes skyggetolerante vekster som seiersløk, ramsløk, strutseving, hosta og humle og masse spiselige tre- og busksorter. Og han snur seg og peker:

– Der har vi en kinesisk valnøtt, muligens den eneste i Norge!

Året i grønt

I løpet av året kan Stephen Barslow høste alt fra bondebønner, sikori og stangbønner til lilje og svallerkål fra hagen sin. Han sylter ikke, har ikke fryser, driver ikke fermentering (melkesyrebehandling) av vekstene. Likevel er han hundre prosent sjølberga. Hele året. Hvordan i all verden er det mulig? I Trøndelag?!

– Dette er jo det beste stedet for å dyrke grønnsaker! Jeg kan høste blad av prærie-løk hele vinteren ute hvis jeg kan komme fram. Skvallerkål kommer tidlig, og i årets milde vinter kom stjernemelden allerede i januar! Etter hvert kommer sesonggrønnsakene. De er noe å se fram mot. Sesonggrønnsaker er virkelig kraftig undervurdert!

Men noe av helårshemmeligheten er en kaldkjeller, hvor han setter inn en del planter som går «i dvale» og som kan høstes av gjennom vinteren. I tillegg er selvsagt alt av vinduskarmer befolket av tomater, chili, tomatillo og annet snadder. Frøspirer i potter, med blant annet karse, vill bokhvete og hvitløkbulbiller er også viktig. Og fra februar blir noen planter overflyttet fra kaldkjeller til yttergang, der de sakte våkner til liv for en ekstra tidlig vårsesong.

80 om dagen er bra for magen

Men nå viser kalenderen juni, og det betyr at Stephen bare kan rusle en tur i hagen og plukke middagsmat, som av fotohensyn i dag vil bestå av bare forskjellige planter. Det er som en vandring i et botanisk overflødighetshorn. En ufattelig samling vekster som han har imponerende oversikt over.

– Alle plantene har sin historie, det er sånn jeg husker navnene, forteller han mens han rusler rundt i hagen, plukker blad og knepper skudd og blomster av svartrot, rødt mitsuba (fra Japan), kattost, spansk kjørvel, ullucko fra Andesfjellene, et par av de vakre gule dagliljene, spiselige tulipankronblad, storklokke ...

Mens mange av oss har trøbbel med fem om dagen, er Stephens motto «80 a day keeps the doctor away». Og sannelig. Godt over hundre forskjellige blad, knopper og blomster havner til slutt i en fantastisk vakker salat, bare barnematen i forhold til hans uoffisielle verdensrekord på 537 vekster i én salat.

Ikke rart denne mannen ble hedret med Plantearven-prisen for 2012. Nyttevekster har vært hans store lidenskap i 30 år, og nå ser han de unge komme etter. Som leder for Planteklubben for grønnsaker, potet og urter har han opplevd et stadig økende antall innmeldinger.

– En stor andel av de nye medlemmene er unge som er opptatt av grønne verdier. Men det er ikke lett for unge uten hage å få tilgang til parseller, sier han.

Museumsparseller

Men nå er det altså noe som skjer. Sverresborg museum er også i ferd med å kaste seg på den grønne bølgen. Direktør Torunn Herje kan fortelle at museet har planer om å legge til rette for parsellhager knyttet til noen av museets bygdetun, og på museets hjemmeside inviteres interesserte parselldyrkere til å ta kontakt.

– Vi er ennå i en veldig tidlig fase, men dette er en idé som vi skal jobbe videre med. Vi har 150 dekar å ta av, og vi ønsker at museet skal være en møteplass for byens befolkning, sier Herje, som understreker at det ennå står igjen en del arbeid med praktiske spørsmål rundt leie og bruk. Drømmen er mange små parseller som både bidrar til et interessant kulturlandskap på museet og blir til glede for byens befolkning. Det er gode nyheter for Jan Kristian Hagen. Mannen uten parsell kunne nettopp tenke seg noe slikt.

– Jeg drømmer om å kunne dyrke urter og planter, uten å flytte fra byen. Jeg ser jo alt det fantastiske som skjer i Oslo, hvor flere tusen har en parsell. Jeg savner virkelig noe tilsvarende her i byen.

Dyrker bylivet i hovedstaden

Men også i Oslo venter mange. Ser man bort fra kolonihagene, finnes det totalt 1000 parseller i hovedstaden. Og ventelisten er lang. For i Oslo er interessen for å produsere mat i ferd med å ta helt av. Til de mest populære av parsellhagene er det nå opp til ti års ventetid for å få tildelt en parsell. Det var også en viktig faktor for at parsellprosjektet Herligheten i Bjørvika ble satt i gang våren 2012, som et kunstprosjekt initiert av Bjørvika Utvikling (BU).

– Vi undervurderte totalt både interessen og gjennomslagskraften. Vi har fått enormt mange henvendelser, sier en entusiastisk Anne Beate Hovind i Bjørvika utvikling. I løpet av noen få timer hadde de fått inn nærmere 4000 søknader til i utgangspunktet 50 parseller, som senere ble økt til 100. Og det er særlig unge som har vist interesse.

– Det er så mange som vil være del av noe. Kortreist mat er jo veldig i tiden, men vi hadde ikke forestilt oss at det skulle bli slik, sier Hovind.

Trenden bekreftes av samfunnsviter Siri Haavie, som rundt tusenårsskiftet gjennomførte et forskningsprosjekt om utbredelse og utnyttelse av parsellhager i Oslo. Siden har hun fulgt opp med kontinuerlige oversikter og kan fortelle at nærmere tusen søkere nå står på venteliste for en hageflekk.

– Parselldyrking er blitt trendy. Interessen er særlig stor fra unge mennesker og småbarnsforeldre som ønsker å lære barna om hvor maten kommer fra, sier Haavie.

I Trondheim er Jan Kristan Hagen overbevist om at de kommende parsellene blir populære kvadratmeter hos mange.

– Urban dyrking er blitt en bevegelse. En venninne av meg dyrker hvitløk, avocado og chili på balkongen. Og vi blir jo inspirert av hverandre. Og hvem skulle ha trodd at byfolk som oss, i 20-30 årene, ville nerdesnakke om grønnsaker?

Stephen Barstow har flere tusen vekster i hagen sin i Malvik. Foto: Terje Visnes