En koselig tradisjon er blitt foreldrenes mareritt.

På få år er det blitt en selvfølge å legge tid, kjærlighet og hundrelapper i en hjemmelaget kalender. Foto: NTB Tema

Om verden er gal, sier du? Du kan jo spørre alle oss som bruker tiden vi ikke har til å kjøpe ting vi ikke trenger til unger som ikke ønsker seg noe.

Les også: Tre nye steder som forandrer Trondheim

Det var i den tid jeg gikk omkring og lette i Trondheim. På desperat jakt etter ting til min datters adventskalender. Til vanlig sliter jeg med å få ut av henne noe hun ønsker seg til jul. Nå skal det altså handles inn 24 små kalendergaver. Skjønt små og små. Det er ikke all verden du får for tyve kroner nå til dags. Sånn cirka en tyggis, tre klistremerker eller en hårspenne fra Nille.

Jeg skulle gjerne tatt en prat med det mennesket som en gang fant ut at en vanlig sjokoladekalender ikke var bra nok. Som med kjærlighet kjøpte inn 24 små gaver til sitt barn for deretter å pakke det fint inn og henge dem sirlig opp i hjemmebrodert kalender. Enkelte tradisjoner sprer seg som en farsott, og det er dessverre ikke alltid de mest fornuftige. På få år er det blitt en selvfølge å legge tid, kjærlighet og hundrelapper i en hjemmelaget kalender.

Les også: Vi er alle klimaskeptikere

Jeg lurer på hva skomaker Andersen og Tøfflus hadde tenkt, hadde de sett meg nå. Halsende rundt i byens kjøpesenter på jakt etter noe fint og billig. Mine tanker går til foreldre med både to, tre og fire barn for galskapen stopper ikke der. De 24 (48-72- 96) små tingene skal pakkes og danderes. Helst skal de bli et stilig dekorelement i interiøret. En gang en hyggelig førjulstradisjon. Nå er adventskalenderen blitt foreldrenes lille førjulsmareritt.

Likevel fortsetter jeg å måle mine kvaliteter som mor i en kalender. Jeg burde ha sett nok bilder av sjøfugler som dør av plast til å vite at plastdingsene som gir våre barn noen minutter med glede, også er en del av økosystemet. En uke før klimatoppmøtet i Paris kanskje avgjør om vi i det hele tatt har noen klode å gi videre til våre barn, bruker jeg altså energien min på å kjøpe ting til julekalenderen. Det er ikke lett å være foreldre nå til dags. De unge er jo blitt så bortskjemt.

Les også: Det store treningsparadokset

Stopp verden jeg vil av, men jeg har ikke tid i dag. Jeg har noen ærender jeg må få utført først. Eller ganske nøyaktig 24.