Når slakterne begynner å snakke om NRK som den eneste feite purka i bingen, er det all grunn til å slå ring om grisen. Nøff said.
Det var Dagbladets kulturredaktør denne gang. Geir Ramnefjell valgte seg en sesongriktig metafor da han skulle beskrive hvordan NRK ser ut, fra en redaksjon som nettopp har fått beskjed om at ytterligere 20-30 årsverk må bort fordi fremtiden har vist seg så vanskelig å finansiere.
NRK er i ferd med å bli «den eneste feite purka i norsk mediebransje», skrev Ramnefjell sist lørdag, i en usedvanlig gretten kommentar til ham å være. I løpet av et par avsnitt klarte han å be nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord slutte å hyperventilere, mens kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen fikk beskjed om å «pakke vekk frelser-retorikken». Eriksen hadde frekt påstått at NRK er viktig for norsk identitet, språk og kultur i møte med globale aktører. Beverfjords synd var å forsvare NRKs dekning av massakrene i Paris, selv om Dagbladet visstnok var mye raskere om bord i et fly til den franske hovedstaden.
Annonseblokkering truer nettavisene
Både Beverfjord og Eriksen har vært redaktører i Dagbladet, så de vet vel å vekte retorikken. Men det er all grunn til å komme dem til unnsetning, når en ellers fornuftig observatør slutter seg til sutrekoret av dem som mener at allmennkringkasteren er en trussel mot mediemangfoldet, fordi den er alene om å ha noenlunde trygg økonomi.
Et stykke på vei er det dårlige humøret forståelig. Det er lett å leve seg inn i fortvilelsen til journalister som får symptomer på posttraumatisk stress hver gang det bæres en kake inn i redaksjonen. De vet at bakverket betyr farvel med nok en medarbeider, at ambisjonene må senkes ytterligere, og at arbeidsdagen for de som er igjen blir enda mer oppjaget. Men det er virkelig kortsiktig å svinge slaktekniven over en institusjon som ikke har skyld i avisenes problemer. Et blodtappet NRK vil ikke gjøre det lettere å være Dagbladet i årene som kommer.
Offentlig finansiert allmennkringkasting er selvsagt et inngrep i den såkalt frie markedsøkonomien, men det er ikke på grunn av nrk.no at Dagbladets opplag har falt fra 228 000 til 73 000 etter at nettet kom. Teknologien rev i stykker avisenes gamle forretningsmodell, og nye aktører stakk av med bitene. Facebook og Google håver inn milliarder av norske annonsekroner uten å produsere en linje samfunnsnyttig innhold. Ramnefjell forsøker å slakte feil gris.
Første gang avisene protesterte mot at NRK trengte seg inn på deres domene, var på 1930-tallet. Da var det Dagsnytt som truet løssalget, nyheter burde rikskringkastingen overlate til dagspressen. Denne sutringen er tilbake med full styrke nå, og stilner ikke selv om forskere i land etter land sier at de ikke finner noe faktisk grunnlag for påstandene om at offensive allmennkringkastere skader markedet for de kommersielle mediene. Tvert imot er det fortsatt slik at de sterkeste avismarkedene finnes i land med de sterkeste allmennkringkasterne, og de beste ordningene for pressestøtte.
Samtidig som avisene har klart å få politisk gjennomslag for momsfrihet også for de digitale utgavene, er de fryktelig opptatt av å svekke den politiske støtten for begge de norske allmennkringkasterne. TV 2 har nok engang truet med å legge ned nyhetsdekningen og flytte fra Bergen. En strategi som til forveksling likner den Nord-Korea benytter seg av, når de prøvesprenger en atombombe hver gang de trenger Vestens oppmerksomhet og litt bedre handelsbetingelser. Men selv om truslene er gjennomsiktige, og argumentene svekkes av at kanalen nettopp har betalt 1,7 milliarder for å vise engelsk fotball, er det god samfunnsøkonomi å gi TV 2 bortimot det de ber om. Nyhetskanalen, nyhetssendingene og det som ellers er igjen av ambisiøs journalistikk på hovedkanalen til TV 2, øker selvsagt mediemangfoldet, i tillegg til å gi NRK stimulerende konkurranse. Det var Nyhetskanalen folk vendte seg til under forferdelighetene i Paris, langt mer enn dagbladet.no.
Likevel sto både VG og Dagbladets sjefredaktører torsdag bekymret fram i Dagens Næringsliv for å fortelle hvor fryktelig urettferdig det er at ikke de også får statsstøtte for å lage nyheter. Momsfritaket nevnte de ikke.
Krybbebiting er dårlig vern mot eksterne trusler. De bekymrete avisredaktørene burde heller minnes alle de fine talene de har holdt om en informert offentlighet som forutsetning for et fungerende demokrati. Deretter burde de tenke nøye gjennom hvor informert denne offentligheten vil bli dersom de dype kuttene i avisenes redaksjonelle ressurser, ut fra en forskrudd rettferdighetstanke skal føre til at allmennkringkasternes ressurser kuttes tilsvarende. Samling i bånn kan fungere i militært patruljeløp, slik det gjorde da uttrykket sikret norsk seier under OL i 1928, men som mediepolitikk har det den klare ulempe at alle taper, og at borgerne taper mest.
NRK har en stund signalisert at de gjerne vil bidra til å styrke avisene, og samarbeidet med flere av dem under valget i høst. Nå skjer det mer: Midt på fronten til nordlys.no ligger et felt med lenker til nrk.no/troms, både til de lokale nyhetssendingene på fjernsyn og til nyhetsstrømmen på nett. Nord-Norges største avis sender sine lesere til en konkurrent, men sørger samtidig for at den som oppsøker nordlys.no blir bedre opplyst. NRK lover på sin side å lenke langt mer offensivt til lokalavisenes nettutgaver, og vil på det vis bidra til å øke inntektene og slagkraften for sine kommersielle konkurrenter.
Denne strategien virker langt mer fremtidsrettet enn maset om å svekke NRK, og er for øvrig anbefalt i en skikkelig gammel kjenning fra Ønskekonserten, hvor det het om huldra at hun satte seg på purka og rei, tjo heisan hvor det bar i vei. Det gikk til værs med dem begge, selv om huldra skreik og bar seg.