Før det var det 2,0, men nå er 1,5 grader celsius i ferd med å bli det nye tallet i klimaforhandlingene. Det er ikke fullt så bra som det ser ut til å være.
Et mål om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader celsius (°C) kan komme til å stå i klimaavtalen som trolig blir vedtatt i Paris. Det er overraskende, siden denne ambisjonen før klimamøtet ikke har hatt støtte fra viktige aktører. Siden dette er et omstridt punkt, er det i avtaleutkastet som ble lagt frem onsdag skissert tre måter å definere temperaturmålet på. Det ene er å beholde togradersmålet, mens de to andre på ulik måte tallfester 1,5 °C.
LES OGSÅ: Utkastet til avtaletekst som ble lagt frem onsdag
Fra FNs klimapanel (IPCC) er det i mange år tatt utgangspunkt i at den globale temperaturøkningen må begrenses til 2,0 °C fra temperaturen i førindustriell tid. 1,5 °C temperaturøkning ville vært langt bedre for oss som bor på kloden. Differansen vil trolig utgjøre en stor forskjell for hvilke klimaendringer som vil inntre. Men er det en realistisk ambisjon, eller blir det for verden som med høydehopperen som sliter med å komme over to meter? I stedet for å øve for å komme over, øker han heller målet til verdensmesterambisjoner og 2,50.
Det er flere grunner til å være nøktern til at «1,5 skal være det nye 2,0»:
Togradersmålet har satt seg internasjonalt som en ambisjon å styre mot. Det er i seg selv en grunn til å holde på målet, selv om 2 °C vil føre til alvorlige klimaendringer.
Utslippskuttene som er meldt inn av verdens land før klimakonferansen er ikke engang i nærheten av å holde seg under to grader. De tiltakene som er meldt inn er beregnet å føre til en global oppvarming som varierer fra 2,7 til 3,6 °C.
1,5 °C innen utgangen av dette århundret er teoretisk mulig, men knapt realistisk.
I år bryter jorden grensen der temperaturen over land har økt med 1 °C siden førindustriell tid. Det er derfor lite igjen, og utslippene øker fortsatt.
Hvis 1,5 °C skal være det nye målet, må tiltakene for å redusere utslippene både forsterkes kraftig og de må komme mye raskere enn med togradersmålet.
LES OGSÅ: Forskningsrapport som beskriver 1,5 °C.
Klimautsatte øystater har ivret mest for 1,5 °C. De har fått full støtte fra Afrika, men også fra store utviklingsland som Indonesia og Filippinene. Onsdag avslørte avisen The Guardian at det eksisterer en klimakoalisjon som frem til nå, ifølge avisen, har vært hemmelig. Vel, hemmelig har den ikke vært, men har ikke gjort mye ut av seg, før nå. Denne gruppen har sitt utgangspunkt i små øystater og afrikanske land. EU er også med i denne gruppen som ønsker en sterk og forpliktende avtale. Mens forhandlerne onsdag jobbet hektisk med avtaleutkastet, kunngjorde USAs utenriksminister John Kerry i en tale at USA har sluttet seg til gruppen. Han nevnte ikke 1,5-ambisjonen. Klimaminister Tine Sundtoft (H) kunne foran 250 journalister på en internasjonal pressekonferansen avsløre at Norge har vært en pådriver i gruppen, som nå teller over 90 land.
LES OGSÅ: The Guardian avslørte hemmelig klimakoalisjon
Ansvaret for ambisjonene i klimaavtalen ligger hos Norges klimaminister og hennes kollega fra den lille karibiske øystaten St. Lucia. Sundtoft har opplyst at Norge ikke vil motsette seg en formulering om 1,5. Steffen Kallbekken, forskningsleder i Cicero, og en anerkjent kapasitet i klimaforskning, er skeptisk til begge målene, både 1,5 og 2,0. Han mener det er bedre med konkrete utslippsreduksjoner på mellomlang sikt (2050), enn det som fremstår som en urealistisk ambisjon frem til 2100.
Andre vanskelige punkt i forhandlingsinnspurten er nivå på utslippskutt, når land skal forplikte seg til å fornye utslippsmål og to punkter som skiller de rike landene fra de fattige: Skal det være et skille i klimatiltak mellom rik og fattig og hvor mye skal de rike betale for klimatiltak i de fattige landene? Onsdag ettermiddag fortalte Tine Sundtoft at det er gjort fremskritt i det vanskelige punktet om tap og skade.
LES OGSÅ: Nå må rike og fattige land bli enige
Etter planen skal en avtale være på plass og klimaforhandlingene avsluttes fredag kveld. Det gir ikke særlig høye odds å satse på at det også vil strekke seg inn i helgen, før det blir klart om verden får en global klimaavtale.
Flere artikler om klimakrisen:
Dette er de største klimasynderne
Kan unngå de verste klimakonsekvensene
- Statoil: Vi er en del av løsningen, ikke problemet
Klima for dummies: Dette kan du og jeg gjøre for å redde klimaet
Klima for dummies: Hva skjer på klimatoppmøtet?
Klima for dummies: Hva skjer om vi bare peiser på?
Kjøttfri uke-blogg: Kålburger? Særlig!
Kjøttfri uke-blogg:- Jeg liker ikke fisk
Kjøttfri uke-blogg: Min kamp mot kufis
Kjøttfri uke-blogg: - Det er ikke enkelt for oss veggiser
Kjøttfri uke-blogg: Byttet ut biff med bønnespirer
Kommentar: Tre ting som kan gå galt i Paris
Kommentar: De verste av de verste
Kommentar: Vi er alle klimaskeptikere