I praksis er hun alltid en agent for sterke økonomiske særinteresser, enten det er trålerredere eller oppdrettskonserner.
Siden jeg tidligere har vært i debatt med oppdrettsminister Elisabeth Aspaker, kjenner jeg lusa på gangen. Aspaker har mesteparten av sitt liv arbeidet som skolelærer. Hun sier ofte ting som at debattmotstandere «ikke følger med i timen» eller «ikke har gjort hjemmeleksa».
Aspakers problem – og vårt – er at hun ikke lenger er lærer. Hun har derimot ansvar for å forvalte våre umåtelige havressurser på vegne av hele nasjonen. I praksis er hun alltid en agent for sterke økonomiske særinteresser, enten det er trålerredere eller oppdrettskonserner.
Feilen Aspaker later som hun tar meg i denne gang (hun siterer ingenting), er at jeg skal ha trodd at formalin ennå brukes mot lakselus. Det jeg skrev var at bransjen «også har prøvd seg med formalin». Jeg er fullstendig klar over at det ikke lenger er tillatt. Men det skjedde absolutt ingenting før VG skrev om saken den 24. september. Mediestøy er det eneste som kan få Aspaker til å stramme inn på miljøkriminalitet.
Aspaker hevder at myndighetene har tatt tak i medikamentbruken mot lus. Da må man spørre: Hvorfor øker bruken av alle disse giftene? Hvorfor godkjennes stadig nye, uten at effektene av dem er kartlagt?
Nå skryter Aspaker av at hun forsøker å skape incentiver til å utvikle alternative metoder mot lus. Det er gamle slagere. For næringen har snakket om leppefisk i 30 år. Mange steder har den nærmest rensket kysten for berggylt, som faktisk spilte en viktig rolle i de naturlige økosystemene. Dette og andre fantasifulle prosjekter, er Aspaker villig til å bruke norske skattebetaleres penger på.
Aspaker skryter av at det finnes norske oppdrettsmillionærer, og viser til Frøya, der mange av hennes venner bor. Der tjener mange så mye penger at de kan bygge digre kulturhus eller idrettshaller, med pengesedler som byggemateriale, om så var. Pengene er tjent på misbruk av fellesskapets ressurser. Ingen burde ha lov til å bedrive systematisk tilsvining av havet, etter mitt syn. Selv ikke om de bygger en gymsal for å kjøpe seg goodwill eller bedre samvittighet.
Aspaker sier at våre myndigheter skal ta hensyn til miljøindikatorer. Dette må være feil, for Aspaker aksepterer kun én miljøindikator, og det er lus. For alle de andre sykdommene som utvikles i merdene, for giftutslippene og kloakken som overbelaster fjordene, er det jo alltid grønne lys.
Det såkalte teknologiløftet til Aspaker er kun en avledningsmanøver som skal sikre ny vekst via omveier. Hun vil først og fremst fremme én sak: fortsatt miljøfiendtlig drift i åpne merder.
For at dette skal kunne fortsette må kyst- og fjordfiskere – altså den gruppen som driver mest bærekraftig og leverer best kvalitet – bort. Dermed gjør Aspaker deres rammebetingelser og markedsmuligheter stadig dårligere. Først legger hun til rette for en avfolkning av tradisjonsrike fiskerisamfunn. Deretter tilbyr hun seg å rydde opp i krisen.