Høydepunktene på kino i 2015 utnytter filmmediets muligheter på ekstremt og svært forskjellig vis. Krig i Estland, biljakt i ørkenen og 45 års bryllupsdag ga årets tre beste filmer ifølge vår anmelder.

Adresseavisens tradisjonelle rangering av de beste filmene som har hatt kinopremiere i Norge siste år fornekter seg ikke. Her er diskutable valg både på toppen og blant utelatelsene i oversikten for 2015. Store og små filmer for store og små, fra til sammen 11 land utgjør kremen av kvalitetsfilm siste år.

En av de aller største filmene i nyere tid, «Star Wars – The Force Awakens» nådde nesten en plass på lista, men måtte til slutt finne seg i å bli en av de gode filmene som ikke nådde helt opp. Det gjelder for øvrig også andre svært gode filmer, som filmen som fikk Oscar for beste film, «Birdman», vinneren av Gullpalmen i Cannes, «Dheepan» og vinneren av Gullbjørnen i Berlin «Taxi». Flotte filmer lett å anbefale, sammen med og som supplement til Star Wars.

En av grunnene til at 20 titler strengt tatt ble for lite til oversikt over årets beste filmer, er at antall premierefilmer er økende. Det kan virke paradoksalt når voksende deler av det totale kinobesøket konsentreres om knapt et tyvetalls filmer med mer enn 200 000 solgte billetter på landsbasis. Selv om stadig flere ser film digitalt, er kino- eller festivalpremiere fortsatt en bortimot nødvendig måte å lansere en ny film på.

Uten kinopremiere, drukner de fleste nye filmer i strømmen. Et lysende unntak i år, er den mest ambisiøse og den beste nye filmen produsert av Netflix, «Beasts of No Nation» rundt barnesoldater i Afrika. Den kunne både vært på kino og denne lista. Det blir spennende å se om den er et unntak, eller skaper nye farbare veier for distribusjon av ny kvalitetsfilm.

De tre filmene på toppen av lista er omtrent så forskjellige i stil og innhold som mulig. Martti Heldes estiske debutfilm «Der vindane møtes» er ambisiøs filmkunst og krigsfilm uten like. Det er dessuten i ekstrem grad en kinofilm, et visuelt storverk. Den tablåaktige måten den er fortalt på, fungerer neppe like godt på mindre skjermer, bortenfor mørket.

Noe av det samme kan sies om «Mad Max: Fury Road». Filmen kan fortone seg som en eneste lang biljakt, men veteranregissør George Millers bruk av lyd og bilder til fysisk filmfortelling, er actionfilm på svimlende nivå. Om Star Wars og James Bond blir de største oppfølgerfilmene i år, er Mad Max den beste.

Det trengs ikke krig eller katastrofe for å lage mesterlig filmdramatikk. Britiske «45 år», som er en av julefilmene, viser hvor lite som skal til for å lage dirrende film. Her i form av små rystelser i et 45 år gammelt ekteskap. Blikket, spillet og uttrykkene til Charlotte Rampling i hovedrollen har en finstemt kraft, med lengre holdbarhet enn det meste på lerretet i 2015.

Hardy-gutten: Tom Hardy sperres inne i årets «Mad Max» Foto: Jasin Boland
Stort spill: Charlotte Rampling lever kanskje årets skuespillerprestasjon i «45 år» Foto: Arthaus