Ei jente på 18 år fra Marshalløyene i Stillehavet er for meg symbol på at det i året vi legger bak oss er skapt håp om å løse verdens aller største utfordring.
-Parisavtalen er verdens største diplomatiske suksess, ifølge avisen The Guardian. Det er ikke en overdrivelse, men det vil ta tid før konsekvensene av klimaavtalen blir forstått, og enda lengre tid før utslippene bremser så mye at det monner. Sammen med 3000 andre journalister kunne jeg i første del av desember følge innspurten i arbeidet med verdens aller første globale klimaavtale.
Mange steder i verden opplever mennesker klimaendringene på dramatisk og skremmende vis. Der bor de som har rukket å bli virkelig bekymret – og som har grunn til å være det. For dem handler ikke klimaendringer om at de bør shoppe mindre og gå mer. For noen av dem handler det om liv eller død.
Klokken 19.27 lørdag 12. desember slo Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius sin grønne ordstyrer-klubbe i dirigentbordet og erklærte at verdens land er blitt enige om en klimaavtale. I timene som fulgte var det stund for takksigelser. Mange som etterpå tok ordet på klimatoppmøtet, har et ekte klimaengasjement og var sterkt følelsesmessig berørt. Andre kan mistenkes for at de liret av seg en innstudert lekse. Det var i det hele tatt mange avskygninger i takketalenes timer.
Det var én person som skilte seg ut fra alle andre. Ikke på grunn av sin veltalenhet eller autoritet. Kanskje var det fordi hun snakket om klimaendringer hun selv opplever. Eller kanskje det var fordi jenta jeg skal fortelle om er bare 18 år, og sannsynligvis vil se flere virkninger av menneskeskapte klimaendringer enn de fleste andre som var til stede i Paris. Forhåpentligvis vil det i hennes levetid også komme virkninger av at menneskeheten gjør noe for å redusere de utslippene vi er skyld i. Hun fikk som den eneste takketaleren stående applaus fra statsledere, regjeringsmedlemmer og de om lag ett tusen andre som var samlet i den store kongresshallen.
LES OGSÅ: Selina Leems tale på Klimatoppmøtet ligger på Youtube
Jenta heter Selina Leem. Hun er 18 år, studerer i Tyskland og var delegat til klimatoppmøtet fra sitt hjemland, Marshalløyene . Det er en øystat i Stillehavet, mellom Hawaii og Australia. Landet består av øyer og atoller, og befolkningen teller 72200 mennesker. Marshalløyene har vært testområde for amerikanske atomprøvesprengninger, og under andre verdenskrig var øyene også åsted for noen av krigens verste krigshandlinger. Marshalløyene er derfor ikke ukjent med verdenspolitikken. Det særegne med Marshalløyene er at nasjonen risikerer å bli utslettet, fysisk å forsvinne, på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Det lille av land som så vidt stikker opp over Stillehavets bølger har en gjennomsnittshøyde på kun to meter. Derfor er Marshalløyene truet, slik mange andre lavtliggende øystater også er det.
LES OGSÅ: Her er avtalen som ble vedtatt i Paris
-Dere som er her i dag kan fortelle barn og barnebarn hvordan dere hjalp en liten øy og hele verden, sa Selina Leem. Før verdenslederne reiste seg og applauderte, hadde 18-åringen blant annet fortalt hvordan hun under en av stadig hyppigere stormfloer hadde hatt Stillehavet både til venstre og til høyre for seg, og at hun der og da var redd for livet sitt. Selina ga et ansikt til de som kan bli klimaendringenes første offer. Hun ga mening til hvorfor klimatiltakene er livsviktige.
LES OGSÅ: Dette sier Parisavtalen
Alle 196 medlemsland i FNs klimakonvensjon måtte være enige, hvis det skulle bli en klimaavtale. Hvis bare ett land hadde stemt imot, ville Paris blitt en ny skuffelse. I stedet kan det bli et historisk vendepunkt. Det har vært jobbet for en global klimaavtale i 23 år, helt siden Gro Harlem Brundtland i 1992 la frem rapporten om bærekraft i Rio de Janeiro i Brasil. Klimaavtalen har svakheter, det er ikke til å unngå når det skal lages en konsensusavtale. Men det er en avtale som alle verdens land står bak. Det er en enorm prestasjon, og det er en nødvendig prestasjon.
LES OGSÅ: Cicero: - For å nå togradersmålet, må klimamålene bli mer ambisiøse
Vedtaket i Paris kan vise seg å bli en av verdenshistoriens viktigste begivenheter. Intet mindre og ganske vakkert. Og ingen uttrykte det vakre og gryende klimahåpet bedre enn en 18-åring fra Stillehavet.
Flere artikler om klimakrisen:
Dette er de største klimasynderne
Kan unngå de verste klimakonsekvensene
- Statoil: Vi er en del av løsningen, ikke problemet
Klima for dummies: Dette kan du og jeg gjøre for å redde klimaet
Klima for dummies: Hva skjer på klimatoppmøtet?
Klima for dummies: Hva skjer om vi bare peiser på?
Kjøttfri uke-blogg: Kålburger? Særlig!
Kjøttfri uke-blogg:- Jeg liker ikke fisk
Kjøttfri uke-blogg: Min kamp mot kufis
Kjøttfri uke-blogg: - Det er ikke enkelt for oss veggiser
Kjøttfri uke-blogg: Byttet ut biff med bønnespirer
Kommentar: Tre ting som kan gå galt i Paris
Kommentar: De verste av de verste
Kommentar: Vi er alle klimaskeptikere
Kommentar: Slik kan klimaet reddes
Kommentar: De som er mest bekymret
Kommentar: De som kødder det til
Kommentar: Fånyttes jakt på det perfekte
Kommentar: Seig sluttspurt i Paris