Jeg ville sykle fra Trondheim sentrum til Rotvoll, uten å tape jernbanelinjen av syne.
Oppdraget jeg gav meg ble en fascinerende veksling mellom rufsete stier og splitter nye sykkeltraseer i mangemillionersklassen.
Østover fra jernbanestasjonen er det meningen at man skal bruke den nye Pirbrua som har egen sykkelvei, men adkomsten dit er en liten omvei. Derfor prøver jeg den smale, gamle «plankebrua» på utsiden av jernbanedelen av Nidelv bru, rett bak Politistasjonen. Dette burde jeg kanskje ikke skrive, for det er nok ikke meningen at den skal brukes.
To nye sykkelunderganger fører til den nye parken ved Strandveien med lekeplass og arena for basketball. Her kan man komme både fra Nyhavna og fra Nedre elvehavn. Et imponerende anlegg som forhåpentligvis blir brukt. Jeg vil ikke miste kontakten med jernbanelinja mer en nødvendig. Derfor sykler jeg inn Østersunds gate og ned Gregus gate. Ved «bakdøra» til Svartlamoen, en småskummel fotgjengerundergang, tar en unnselig sti av til høyre langs skinnegangen.
Se kart over hele turen i bildegalleriet øverst i saken.
Et lokaltog buldrer mot meg, mens jeg sykler mellom vissent løv og søppel. En madrass ligger klar for den slitne. Herfra skal det vise seg at det blir mulig å følge jernbanesporet uhindret i godt over en kilometer! Men først kommer jeg bort til en ny jernbaneundergang. Dette er den andre bakdøra til Svartlamoen.
En minst like spennende rute hit fra Strandveiparken er nettopp å dra gjennom Svartlamoen. Da må du finne den «hemmelige» stien i hjørnet av området og trille bort til undergangen.
Akkurat her møter jeg en ung dame på en oransje DBS fra 70-tallet. Hun heter Sonja Høpfner, er fra sykkelbyen København og synes det er utrolig praktisk med selvgrodde snarveier, dette er jo også den kjappeste sykkelforbindelsen fra Svartlamoen til Lademoen.
Nå passerer jeg Trondheims første kommunale arbeiderboliger, bygd for nøyaktig 100 år siden og tegnet av den kjente trondheimsarkitekten Sverre Pedersen. Små leiligheter, men med wc!
LES MER: Rundtur med arbeiderhistorie på Lademoen
Beleilig nok er det en gangbru på jernbanebrua over Mellomveien, og stien fortsetter langs Lademoen kirkegård med sine 15 000 graver. De små brakkeboligene som lå her langt inn på 90-tallet, er borte. Trondheim blir mer og mer «strigla», det rives eller rehabiliteres. Sikkert vel og bra, men snart er bare Svartlamoen igjen av det som ikke er helt A4.
Fortsatt sykler jeg kloss inntil jernbanetraseen. Svære grushauger er alt som er igjen av smelteverket på den andre siden. Her skal det bygges over 1500 boliger. Den nye tid tar over. Ved undergangen til Stjørdalsveien er det tilsynelatende stopp. Egentlig må jeg ta omveien til høyre opp Thoning Owesens gate, bort til Sirkus Shopping for så å søke ned til jernbanesporet igjen. Men jeg viker ikke fra oppdraget mitt uten videre!
Jeg forsøker en stikkvei mellom noen boliger, bort til et lagerbygg med buetak. Ganske riktig, herfra ser jeg opp til Dalenbrua, den påkostede gang- og sykkelsnarveien mellom Dalen og Lade som ble åpnet i 2012. Et gjerde og en låst port hindrer ferdselen, men noen har fjernet deler av gjerdet. Fornøyd triller jeg sykkelen opp skråningen.
Les Ville veier-reportasjen om byens buetak
Like etterpå står jeg nedenfor Dronning Mauds minne med tre generasjoner bygninger, de eldste fra tiden det var prestegård her. Ingen vei fører langs skinnegangen, men jeg sykler likevel over plenene bak undervisningslokalene for å undersøke. Kikker inn på ivrige førskolelærerstudenter som heldigvis ikke ser meg. Parken er siste rest av et storslått hageanlegg fra først på 1800-tallet. Her kommer jeg jammen inn på en ny sti som leder helt bort til den nye Leangbrua, bilistenes nye snarvei over jernbanen fra Sirkus til Lade.
Nå gjenstår bare å teste «ekspressykkelveien» på den andre siden av brua. Den følger jernbanen over Haakon VIIs gate bort til Statoil-bygget. 750 meter sykkelmotorvei til 60 millioner kroner! Strekningen er tilbakelagt på to minutter. Dette er fremtidens standard og bare første byggetrinn på et prosjekt som skal gi strøken trasé helt inn til Lilleby skole.
LES MER: Ekspressykkelbrua ble bra, men dyr
Det er artig å utforske sin egen by og de mange spennende snarveiene og omveiene som finnes, enda artigere er det nok i sesongen for blomster og fuglesang. På en slik tur vil man uansett oppdage at det skjer utrolig mye som er i ferd med å gjøre Trondheim til landets beste sykkelby. Snart er den sammenhengende strekningen fra Ranheim, via Brattøra og Ila til Fagervika, ferdig. Det samme gjelder Bakklandstraseen til Nidarvoll – og flere andre prosjekter. Noen av hindringene jeg møtte på turen, står også på planen. Ved alle utbygginger stilles det krav om tilrettelegging for ferdsel uten bil.
Til tross for konflikter og feilskjær, Trondheim blir en stadig bedre by å bo i.
LES MER: Sykkelsatsing i Miljøpakken
LES MER: Lørdagskommentar om nye bruer (2012)