Vi har ikke råd til å mislykkes denne gangen også.
Brister drømmen om et samlet Trøndelag? Det er det alle snakker om når trønderske politikere, næringsliv og samfunnsaktører møtes torsdag.
Det årlige Trøndelagsmøtet viser at Trøndelag i realiteten er samlet. Her diskuteres en rekke tema som alle kretser rundt det samme: Hvordan kan denne regionen bli sterkere? De færreste tenker på at det går en grense ved Gevingåsen, få kilometer fra konferansehotellet på Hell. Her er man først og fremst trønder. Nå er tiden overmoden for å ta steget videre og formalisere forholdet.
Les også kommentaren: Sørtrønderen er fra Mars, nordtrønderen er fra Venus
For en gangs skyld har trønderne ikke vært trege. Trøndelag er den første regionen som har gjort mer enn å snakke om å slå sammen fylkene. I april skal fylkestingene i nord og sør si ja eller nei til hverandre. De kan bli de første fylkene som slår seg sammen, men neppe de siste. Nå begynner resten av landet å røre på seg. Denne uka sa fylkesordførerne i Hordaland og Sogn og Fjordane at de ønsket å slå seg sammen. Rett før jul vedtok Buskerud, Vestfold og Telemark å utrede en sammenslåing. Også Akershus leter etter en passende partner.
Alle ser de til Trøndelag, men alle som går foran vet at det koster. Særlig i Nord-Trøndelag lever myten om at fylket skal bestå som i dag. Beklageligvis drukner den viktige debatten om Trøndelag i kravet om å gjennomføre en folkeavstemning. Senterpartiet fronter kampanjen, som nå får støtte fra LO i Trondheim. Og jeg må dessverre si det. Når Senterpartiet og LO finner sammen, er det dårlige kår for endring.
Det er et paradoks at de kreftene som kjemper mest mot sentralisering velger å slå ring om det bestående. Fylkeskommunen lever på lånt tid, og det er ingen politisk vilje til å gi fylkene flere oppgaver. I dag er det kun Senterpartiet som ønsker at dagens fylkeskommune skal bestå. I åtte år satt de med kommunalministeren uten å løfte en finger for å styrke fylkene. Forvaltningsreformen ble et skikkelig mageplask. Tror virkelig noen vi stanser den virkelig store sentraliseringen mot Oslo og Østlandet ved å verne fylkeskommunen? Å kjempe for fylkeskommunen blir som å bære havre til en død hest.
Les mitt farvel med David Bowie
Skal vi lykkes med å forene Trøndelag, kommer vi ingen vei med å underslå motkreftene. Det finnes helt klart interessekonflikter, og det er ikke til å undres over at mange er redd for den støvsugereffekten Trondheim har. Mange frykter at makt, arbeidsplasser og folk flyttes til byen. Men dette er ikke først og fremst en konflikt mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Det samme motsetningsforholdet finnes mellom Trondheim og resten av Sør-Trøndelag, og det er et like velkjent fenomen i Hordaland, der Bergen er den dominerende byen. Det er helt avgjørende at tilliten mellom særlig Trondheim og Nord-Trøndelag styrkes.
Til Trøndelagsmøtet kommer også kommunalminister Jan Tore Sanner (H). Han bør kjenne sin besøkelsestid og konkretisere hva han vil med regionene. Det er god grunn til å ha lunkne forventninger. Viljen til å desentralisere makt virker liten, uavhengig av farge på regjeringen. Når ingen lot seg imponere over de nye oppgavene kommunene fikk, er det vanskelig å se for seg at regjeringen overanstrenger seg for å flytte oppgaver til et regionalt nivå de helst ikke vil ha. Men det er lov å håpe.
Trøndelag må selv vise at de vil og kan løfte større oppgaver. Vi har ikke råd til å mislykkes nok en gang.
Hør oss på Podcast!
OmAdressert er navnet på Adresseavisens nye podkast – en oppsummering av nyhetsuka sett fra Trøndelag.
Hør og abonner via iTunes her eller hør podkasten ved å klikke her
Hør Adresseavisens David Bowie-spesial på din datamaskin ved å klikke her