Innvandrere skal som alle oss andre følge norske lover. Men skal de også følge norske verdier?

Det mener visepolitimester Marit Fostervold i Sør-Trøndelag at de skal. I helga sa hun i Adresseavisen at innvandrere må følge norske verdier om kvinnesyn, likestilling, fri seksuell legning, ytringsfrihet. Her er intervjuet med visepolitimesteren

Skribent og kunsthistoriker Daniel Johansen fulgte opp og hevdet at hun ikke kjente det norske samfunnet skikkelig.

Her er Daniel Johansens innlegg

Slik jeg forstår hans debattinnlegg, mener han at det ikke går an å snakke om et felles sett av norske verdier. Det er for eksempel forskjell på verdiene til inkluderingsminister Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet og til dem hun kaller godhetstyranner. Når innvandrere skal orientere seg i det norske verdilandskapet, har de høyst ulike verdisyn de kan velge mellom.

Johansen mener at lovene kommer først. De former våre verdier. Han bruker kampen for kvinners og homofiles likestilling for å underbygge sitt syn. Dette er et diskutabelt standpunkt. For lovene er jo basert på noe. Det er nettopp verdier og normer.

Norske lover er basert på verdier som sier at alle mennesker er like mye verdt. De grunnleggende verdiene vårt demokratiske samfunn er basert på, er menneskerettighetene. Slik er det ikke i alle de samfunn innvandrere til vårt land kommer fra.

For å kunne leve mest mulig friksjonsfritt hos oss, må innvandrere fra andre kulturer få opplæring i norsk livsstil, norske verdier og normer, og hvordan man oppfører seg overfor alle, ikke minst kvinner. Og de må vise vilje til å endre seg der det er nødvendig for å tilpasse seg overordnede norske verdier et flertall er enige om. Johansen tar feil hvis han mener det ikke finnes noen slike.

Innvandrere må få kurs i norske verdier

Men han har rett i at lover også bidrar til å forme verdier. De har sterk symbolkraft, og forteller noe om hvilken vei lovgiverne ønsker at samfunnet skal gå. Det riktige vil være å si at lover og verdier står i et dynamisk forhold og gjensidig påvirker hverandre.

Masseovergrepene i Køln og Stockholm er utgangspunktet for Fostervolds utspill. Det er positivt at en så sentral leder i politiet engasjerer seg i innvandringsdebatten, uten å bli partipolitisk. Og det er viktig at vi får en debatt om hvilke verdier innvandrere faktisk må akseptere hvis de skal leve som lovlydige borgere i landet. De verdiene hun snakker om, er overordnede verdier det er stor konsensus om i det norske samfunnet, selv om heller ikke alle nordmenn lever etter dem.

Konflikter i innvandrerfamilier

Vi kan ikke tåle at menn, uansett kulturell eller religiøs bakgrunn, antaster og trakasserer kvinner, heller ikke når de beveger seg i det offentlige rom. Også muslimske kvinner som deltok i kampene under den arabiske våren, opplevde tilsvarende overgrep som det vestlige kvinner er blitt utsatt for.

Det kan ikke tolkes annerleds enn at mange muslimske menn har et dårlig kvinnesyn. De må endre sine holdninger overfor kvinner. De må tilpasse sine verdier til det som er en overordnet verdi i vår type samfunn. Det betyr ikke at ikke også de har med seg verdier vi kan lære noe av, for eksempel når det gjelder holdningene til eldre mennesker.

Vi må ikke tie om overgrep begått av innvandrere

Alle verdier er ikke like gode. Fostervold har rett. De som vil leve sitt liv i Norge, må tilpasse seg de hovedverdiene som danner grunnlaget for den måten vi lever på her i landet.