Siden 1952 har det vært mulig å reise i Norden uten pass. Noen år senere ble en passunion formalisert og grensekontrollene av mennesker opphørte helt.Vinteren 2015-2016 ble de gjeninnført. Det er uakseptabelt.
Nå må de nordiske regjeringene raskt komme med en plan for å på ny innføre passfrihet i Norden.
Når «Protokoll om fritakelse for statsborgere i Norge, Danmark, Finland og Sverige fra å inneha pass og oppholdstillatelse under opphold i annet nordisk land enn hjemlandet» ble vedtatt var det banebrytende. Bak sto en allianse av modige politikere fra flere leirer.
Så langt jeg vet var det en på den tiden verdensunik avtale. Sammen med andre nordiske avtaler har den gjennom årene vært en redning for de ulike lands økonomier. Når den svenske industrien på 1950- og 60-tallet behøvde arbeidskraft flyttet 100 000-talls finner for å søke en ny fremtid. På 1970-tallet fikk mange nordmenn jobb i Sverige. Siden 1990 har horder av svenske ungdommer blitt reddet fra arbeidsledighet her i landet, samtidig som det har ført med seg at Norge har unngått mangel på arbeidskraft og skadelig inflasjon.
For oss som individer har det betydd at grensene i praksis forsvant lang tid før andre begynte å snakke om det. Det har vært svært vellykket. At passfrihet ikke er helt enkelt å innføre viser EU-samarbeidet. En av de fire frihetene i den europeiske integrasjonen skulle som kjent være fri flyt av mennesker. Først skulle vi få det med EØS-avtalen i 1992. Under EU-diskusjonen i begynnelsen på 1990-tallet var fri bevegelse over grensene en viktig grunn til EU-medlemskap. Men selv som svensk EU-borger måtte jeg fortsette å ta med passet på reisene. Så kom Schengen-avtalen der passfrihet og felles ytre grense er selve kjernen, men jeg opplevde fortsatt at passet måtte være med for at jeg skulle komme med flyet. Den dag i dag er jeg fortsatt usikker på om passet må være med eller ikke?
I Norden har det derimot vært en selvfølge å reise uten pass de seneste 60 årene. Fram til denne vinter. Mennesker på flukt fra krig, terror, undertrykkelse og fattigdom fikk fram handlekraften hos regjeringer over hele Europa. Grensene ble plutselig igjen et hinder for mennesker på reise.
I Norge krever man nå idpapirer fra alle som kommer med ferje fra Sverige eller Danmark. Det er ikke alltid så enkelt. NRK Sørlandet melder om at norske ferjepassasjerer er så fulle at de verken finner fram legitimasjon eller klarer å snakke med politiet. Klarer de å hoste opp legitimasjonen kommer de nok inn.
Ser du ikke typisk nordisk ut er sjansen stor for at du blir stanset ved grensen også om du kommer med tog eller bil. Er du uten pass betyr det trøbbel.
«Hensikten er ikke å gjøre det vanskelig for nordmenn og skandinaver å bevege seg over grensene, men vi anbefaler alle å bruke pass», sa avdelingsdirektør Knut Smedsrud i Politidirektoratet (POD) til NRK litt før jul.
For de ca. 75 000 som hver dag krysser Öresund har grensekontrollen blitt trøblete. Det gjelder spesielt for de 8000 pendlere som daglig reiser med tog mellom Sverige og Danmark. Nå stopper alle togene mot Sverige ved Kastrup. Passasjerene må over til en annen plattform og stille seg i kø for å vise fram gyldig pass før de får gå på et annet tog til Sverige. På svensk side må alle passasjerene legitimere seg på ny.
Jeg har respekt for at flyktningstrømmen har gitt en vanskelig og uoversiktlig situasjon. Det er ikke alltid enkelt å velge det humanistisk riktige i møte med virkeligheten. Det er ikke oss som må vise pass det er synd på denne vinteren. Det er uten tvil de som har forlatt alt for å søke en ny fremtid i nord. Men det hjelper ikke. Nå må de nordiske regjeringene raskt finne sporet tilbake til den nordiske passunionen.
Noen vil mene at det er i Schengen-samarbeidet som man må finne løsningen. Gjerne det, men jeg tror det er vanskeligere. Schengen-avtalen har heller ikke det samme fritaket som den nordiske avtalen i forhold til oppholdstillatelse ved lengre besøk eller bosetting. En nordisk statsborger kan fritt bosette seg i et annet nordisk land uten noen formaliteter.
Det burde være enklere å ha en felles strategi i Norden for hvordan man kan unngå grensekontroller og å gjøre ulykkelige asylsøkere til kasteball mellom de nordiske land.
Foreløpig er det dårlig med tegn på en slik strategi. Vår egen «utkastingsminister» Listhaug ønsker ifølge NTB 29.12 å innføre en ny beredskapshjemmel for Norden.
Denne hjemmelen vil gjøre at politiet kan bortvise asylsøkere på grensen mot en nordisk nabostat, men kun i «ekstraordinære situasjoner», sier Listhaug.
Hun og hennes regjeringskollegaer, i alle nordiske land, må gjeninnføre den nordiske passfriheten. Hvis ikke må vi, «folk flest», se til at de får sitt pass påskrevet for et historisk tilbakeslag for det nordiske fellesskap. Vi skal ikke ha grensekontroll mellom de nordiske land. Vi vil ha passfriheten tilbake.