«Mamma, hva er det?» Treåringen stiller spørsmålet for sikkert tiende gang denne dagen, og nå er det magen min hun peker på.
Det aner meg hva hun sikter til, men jeg prøver å slippe unna. “Magen min”, svarer jeg. “Nei, DET!” svarer hun, og peker nådeløst på en del av magen min som har lagt seg over buksekanten, og vises gjennom skjorta. Jeg blir varm i toppen. Rekker heldigvis å tenke at her må jeg svare riktig. “Det er magen min det også” sier jeg (relativt) rolig, mens jeg løfter opp toppen og viser henne. “Se, sånn ser mamma sin mage ut”. “Å ja”, svarer hun, og løfter opp ulltrøya for å studere sin egen mage. “Jeg har likens mage som pappa jeg”. Hva hun mente med dét skal jeg ikke begi meg ut på å tolke.
Da den lille frøkna var i seng begynte jeg å reflektere over episoden, og var egentlig ganske fornøyd med egen innsats. Jeg tror jeg klarte å formidle til henne at magen min er normal, og ikke noe jeg skammer meg over. Selv om jeg ærlig skal innrømme at jeg gjerne skulle sett den litt flatere og litt mer veltrent, så lovte jeg meg selv at det skal hun aldri få høre meg si.
Treåringens meget direkte spørsmål fikk meg til å ta noen beslutninger. Badevekta vår gikk i stykker under flytting i fjor vår. Den skal ikke erstattes. Fysisk aktivitet driver vi med fordi det er bra for hjertet, for humøret og fordi det gir oss overskudd. Det samme er grunnen til at vi prøver å spise sunt. Ikke på noe tidspunkt skal de to jentene våre få høre at det er fordi vi skal bli tynne.
LES OGSÅ: Lærer vil ha fitness som fag i skolen
Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror fravær av badevekt, slanke- og utseendefokus i heimen vil frita barn fullstendig fra kroppspress senere i livet. TV-serier, glossy magasiner, reklame og sosiale medier kommer til å gjøre det de kan for å fortelle dem at de ikke er gode nok. Som de samme kanalene forteller meg det hver dag. Bare en kjapp facebooksjekk under skriving av dette innlegget , og jeg fikk innspill til hvordan jeg kunne fjerne rynker, og jeg fikk vite at en dame (som forøvrig ser meget slank og veltrent ut på bildet) var tjukk, inntil hun fikk anbefalt en app av treneren sin.
Det er sterke krefter der ute. Men hva slags signaler vi voksne sender om kropp og utseende, hvor viktig det er, og hva som er fint og normalt, avgjør hvor godt rustet barn og ungdom stiller i møtet med dem.
Budskapet om at vi ikke er gode nok er over alt, hele tiden. Og vi kan ikke klandre ungdom i sin mest sårbare alder for at de syns dette er tøft, når det er så vidt vi voksne med litt mer selvtillit og perspektiv innabords greier å stå i mot. Når sant skal sies så er det mange godt voksne som over hodet ikke greier å stå imot. Det tjenes det store penger på.
Jeg har ingen problemer med å ta jentene på Huseby ungdomsskole, som står frem i Adresseavisa 19.01 på alvor. De er tøffe, og det står respekt av at de tør å fortelle hvordan de opplever hverdagen. Og kanskje var situasjonen der slik nå, at det var riktig å lytte til elevene, og la jenter og gutter svømme hver for seg, og lette litt på presset for en stund. Men jeg er langt fra overbevist. Det er jentene som står frem denne gangen, men jeg tror at dette er et vel så stort problem hos gutta. De får også stadig høre at de skulle vært slankere/mer muskuløse/brunere. Og jeg tror ikke nødvendigvis det er guttene som er eneste årsak til at jentene føler som de gjør. Presset kan nok være vel så tøft jentene (og guttene) imellom, men jeg mistenker at det tyngste presset er det vi legger på oss selv.
Det er mange faresignaler som forteller oss at vi må få tatt rotta på utseendepresset.Det siste vi må gjøre er å fjerne alle arenaer hvor vi ser vanlige kropper usminket og uretusjert. Hvis kropp blir noe vi ser bare i styla og nøye utvalgte bilder på Instagram er vi virkelig på ville veier.
Signalet må være tydelig. Kropp er normalt. Vi har en alle sammen. I dag skal vi bruke den til å svømme, og hvordan den ser ut er helt irrelevant.
Gir vi etter for presset, blir det kanskje bedre en liten stund. Men på sikt blir det verre. Heller enn å ty til kortsiktige løsninger må vi ta den tøffe og langsiktige jobben det er å oppdra både oss selv, barna og ungdommen til å bli rausere mot andre, men ikke minst mot seg selv! Skolen og voksne forbilder må spille på lag, men vi må også bruke politiske virkemidler overfor media og reklamebransjen.
Sitatet i overskrifta? Tidligere nevnte treåring kom ut av badet. Måtte hun fortsette å smile stolt hver gang hun møter seg selv i speilet!
LES OGSÅ: Kjære jenter, dere må ta opp kampen