Sist uke ble årets Impello-rapport sluppet. Jeg skal ærlig innrømme at jeg gledet meg noe voldsomt. Med det offentliggjør jeg strengt tatt en litt spesiell legning.

Heldigvis, eller kanskje dessverre, er det få bystyrepolitikere som deler denne med meg. Jeg kommer tilbake til dette.

Jeg kjente et drag av lettelse, som kanskje flere med rare legninger vil kjenne seg igjen i, da jeg denne torsdagsmorgenen så at jeg ikke var alene. Om lag 150 mer eller mindre våkne sjeler hadde møtt fram klokken 08.00 for å overvære seansen. Konferansesalen på Britannia var med andre ord full av folk som i likhet med meg, ikke kunne vente ett sekund lenger med å få høre tilstandsrapporten fra teknologibransjen i trondheimsregionen.

Tallenes klare tale ble behørig dekket i Adresseavisen, som stilte med minst to representanter. Jeg skal derfor nøye meg med å gjenta at det per 31. desember 2014 var 546 teknologiselskaper i trondheimsregionen. Disse sysselsatte 10 508 mennesker.

Ble vi som forsamling glade? Ble vi overrasket? Jeg er litt usikker. Det var i grunnen få emosjoner å spore dersom man skulle dømme ut ifra desibelnivå blant de 150. Lite som minnet om debatt i det britiske parlamentet. Antall teknologibedrifter hadde gått ned siden i fjor, og antall sysselsatte hadde økt med tre prosent.

Den mest gledelige, og kanskje egentlig litt sensasjonelle nyheten var at omsetningen hadde økt med ni prosent. Som er flere ganger mer enn gjennomsnittet for landet vårt på 2,2. Lønnsomheten opplevde også en gigantøkning på 70 prosent uten at det resulterte i seiersbrøl eller gispsus fra den i all hovedsak dresskledde forsamling.

Nå skal ikke jeg ta på meg noen talspersonrolle for alle som har en forkjærlighet for den trønderske teknologibransjen. Vi er alle individer og like forskjellige som folk flest. De jeg snakket med i etterkant virket godt optimistiske på bransjens vegne. Næringsforeningen i Trondheim (NiT) har sagt at de vil jobbe for å doble både antall bedrifter og antall sysselsatte til 20 000 de neste ni årene. Vi er på god vei, sa leder i NiT, Berit Rian, til stor applaus fra salen.

Det er helt sikkert flere som bryr seg enn de 150 som møtte opp til frokost i Palmehaven. For litt over gjennomsnittlig hardt angrepet skal man tross alt være for å betale for å høre på to timer med statistikk fra Brønnøysundregistrene. Så hvem besto nå denne forsamlingen av?

Her er jeg overlatt til observasjonens kunst. Jeg vil tippe gjennomsnittsalderen lå rundt 50. Flere menn enn kvinner. Flere forretningsengler enn vi trodde på forhånd. En god del finansfolk. Minst én liverpoolsupporter. To politikere fra bystyret ble identifisert. Like mange som antall journalister fra Adresseavisen.

Det er mulig det var flere av de to sistnevnte sortene i salen. Jeg kan ikke skryte på meg absolutt oversikt over alle sammen. På sosiale medier ble det i ettertid kommentert, fra en med samme legning som meg, trolig like hardt angrepet, at antall politikere i salen var skremmende lavt. I mitt stille sinn tenkte jeg at det kan hende det er vanskeligere å stå fram når du er en offentlig person med offentlige verv.

For hvor viktig er egentlig teknologibransjen i trondheimsregionen? Her har jeg en lang tirade innabords som jeg nesten skal spare dere for. Høydepunktet er at teknologi endrer måten vi gjør forretninger på. Verden kommer til å se annerledes ut om tre år. Trolig har svært stor andel av de bedriftene som vil kapitalisere på dette fem, ti, femten år inn i framtiden, ennå ikke sett dagens lys. Den eneste måten å henge med i svingene på er faktisk å følge med i timen. Det kan man blant annet gjøre ved å lese Impello-rapporten og gå på møter der teknologiutvikling er tema.

I dag sysselsetter teknologibransjen tolv prosent av dem som jobber i privat sektor i regionen. Alle trender og framtidsspådommer inkludert min egen fra forrige avsnitt, tilsier at dens betydning skal øke i årene framover. Hvis ikke, vil det være alvorlig for den trønderske økonomien som da trolig vil være i motfase til byer, regioner og land vi liker å sammenligne oss med. I denne sektoren vil altså store deler av de framtidige arbeidsplassene skapes.

Er det da skremmende at to av 67, eller tre prosent, av bystyrets representanter er tilstrekkelig hardt nok angrepet av denne tilbøyeligheten til å bry seg om teknologibransjen i byen, til å møte opp på Britannia på morgenkvisten?

Du skal få konkludere selv. Personlig er jeg teknologibransjenerd og stolt av det.