Velkommen til morgendagens Norge. Det ligner til forveksling på dagen i dag.
Hva skal Norge leve av etter oljen og gassen? Selv om du er lei av spørsmålet, er det bare å venne seg til at temaet vil komme opp oftere og oftere og blir enda mer påtrengende. Det er to premisser for det viktigste spørsmålet for Norges økonomiske fremtid: Olje- og gassinntektene har gått mye ned og vil fortsette å gjøre det. Fremtidens verdiskaping må være grønn, med lavt klimaavtrykk. Etter hvert må utslippene av klimagasser ned til null.
LES OGSÅ: Nå er det på tide å våkne!
Er det mulig å opprettholde verdens høyeste verdiskaping på disse premissene? Vil det være lys i husene? Har vi råd til et finmasket velferdssystem? Kan Norge holde posisjonen som verdens rikeste land? Hvis deltagerne på Enovakonferansen får rett, er svaret ja, men det vil kreve mye. Det vil koste penger, makt vil skifte, det blir politisk krevende og holdninger må endres. Men det er mulig.
LES OGSÅ: Seks områder Norge bør satse på
Her er fem områder som peker seg ut som morgendagens muligheter for verdiskaping, arbeidsplasser, skatteinntekter og aktivitet i Norge:
1. Gjenbruk av kunnskap fra olje og gass. I en spørreundersøkelse svarte over halvparten av konferansedeltagerne at Norge bør bruke ekspertise fra olje- og gassindustrien til økonomisk utvikling på andre områder. Her er det to områder som allerede peker seg ut: Vindkraft på dypt hav og fiskeoppdrett lengre fra kysten. Olje- og gassproduksjon til havs har gitt kunnskap som kan gjenbrukes. Viten om hydrokarbonene som har gjort Norge rikt og som forurenser atmosfæren, kan også gjenbrukes på en rekke andre områder.
2. Enda mer fornybar energi. Vannkraften gjør at Norge allerede er blant landene i verden med størst andel fornybar energi. Selv om de fleste vassdrag er bygd ut, gjør teknologisk utvikling at det likevel er et stort potensial for å produsere mer vannkraft. Det er også gode muligheter for å bygge annen energiproduksjon, men det er ikke sikkert at det er landbasert vindkraft som vil være viktigst og best i fremtiden. Sol og havbasert vind vil føre til færre konflikter enn vindmøller og veianlegg i urørt natur, men foreløbig er slike energibærere enda mye dyrere enn landbasert vindkraft.
LES OGSÅ: Omstilling fra olje til grønn industri
3. Virksomheter basert på mer fornybar energi. Norge har lang og meget god erfaring med å lage energiintensive produkter, særlig til metallproduksjon. Et alternativ til omstridte strømkabler til utlandet er å eksportere energien som foredlede metaller, kunstgjødsel, eller som produkter fra skog. I lavutslippssamfunnet vil forholdene ligge godt til rette for at det kan lages enda flere energiintensive produkter i Norge.
4. Teknologi. Dette er sekkeposten som rommer veldig mye; blant annet innen energisektoren, klimateknologi, nanoteknologi, pluss, pluss. Norge er et høykostland på de aller fleste områder, men på Enovakonferansen er det fra flere hold gjentatt at ingeniører, forskere og teknologer er billig arbeidskraft her i landet. Billig arbeidskraft, forutsigbare rammebetingelser, samarbeid, avanserte produksjonsmetoder og erfaring med å lage kunnskapsintensive produkter er fortrinn som må utnyttes.
LES OGSÅ: Trønderske bedrifter leverer klimaløsninger
5. Fisk og annen sjømat. Det som lever og vokser under havflaten er kanskje Norges aller største mulighet. Verden skal ha mat, og helst på en mer klimasnill måte enn i dag. Marine proteiner, som i laks, har et langt mindre klimaavtrykk enn kjøtt. Men det er store utfordringer som må løses før oppdrettslaks bærer det norske velferdssystemet på ryggen. På den annen side: Hvis utfordringer knyttet til arealkonflikter, lokal forurensning, sykdommer, rømming og fôrbruk blir løst, kan løven bli byttet ut med en spretten laks som nasjonalsymbol.
Alle de fem områdene er kjente størrelser. Det kan hende at det dukker opp nye sjanser til å bli rik. Det må vi håpe og satse på at det gjør. Mens vi venter på muligheter som vi i dag ikke greier å forutse, må vi finslipe våre ferdigheter. Norge må gjøre mer av det vi er gode til, men på en klimavennlig måte.
Og som Sintefs ferske konsernsjef Alexandra Bech Gjørv, understreket i et innlegg på Enovakonferansen: Norge kommer til å bruke laaang tid på den grønne omstillingen.