Norge kan tilsynelatende ta det med ro framover. Den nye oljen ser nemlig ut til å være overalt.
Helt siden varslene om at Norge måtte innstille seg på slutten av oljealderen begynte å komme tettere etter årtusenskiftet, har det dukket opp forslag til hva som er eller kan bli «den nye oljen». Det siste drøye året har utspill om ny olje tiltatt med en intensitet som gjør det fristende å lansere klisjeer som et forslag i rekken til hva vi skal leve av etter oljen.
Tirsdag hadde konsernsjef i Telenor, Sigve Brekke et innlegg i Aftenposten hvor han skrev at IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) er «den nye oljen». Det er sannsynligvis et av de bedre forslagene. Det kan for øvrig minne litt om det som ser ut som et kjernespørsmål i dramaserien «Mammon 2» som går på NRK for tida.
I tv-serien utløste Trond Espen Seims statsministertale i første episode en heftig politisk maktkamp og jevnlige doser brå død. Hans provoserende budskap var at: «kunnskap er den nye oljen». I tv-serien «Okkupert» i fjor fikk den norske statsministeren (Henrik Mestad) både EU og Russland på nakken da han lanserte grønn energi som «den nye oljen».
Det kan se ut som om alle som skal si noe om framtidens Norge, føler seg forpliktet til å lansere den nye oljen. Siden 2015 er begrepet «den nye oljen» brukt 139 ganger i norske papiraviser. På nett er tallet langt høyere. Mest aktive i omtalene av den nye oljen er Aftenposten og Dagens Næringsliv. Blant mediene som bare unntaksvis har skrevet om den nye oljen, finner vi for eksempel Bondebladet, og Kommunal Rapport. Adresseavisen ligger midt i oljefeltet.
Foruten kunnskap og informasjonsteknologi, er laksenæringen, fisken i havet og sjømat generelt de store gjengangerne som kandidater til den nye oljen. Stavanger Aftenblad lanserte nylig helse som den nye oljen, gjennom et teknologiselskap rettet mot sykehusene, som rekrutterte oljeingeniører. For en gangs skyld fikk bruken av oljebegrepet en slags bokstavelig mening.
Asylmottak, biovitenskap og 60-åringer er andre eksempler på forslag til framtidens olje. På den mer generelle siden har vi Innovasjon Norge som mener vi i større grad må satse på gründere og entreprenørskap.
Om vi legger alle forslagene til hva som er den nye oljen i en skål, låter det til sammen som en variert og kanskje brukbar plan. Det er god grunn til å diskutere hva Norge skal leve av etter oljen. Å bygge opp om en forestilling om at det hovedsakelig skal være én ting, som åpner for gigantisk lønnsomhet for nasjonen, med sikring av inntekter til fellesskapet, låter verken særlig realistisk eller framtidsrettet.
Snarere enn å mase om den nye oljen, burde vi kanskje heller tenke mindre på olje. En klisjé er en uttrykksmåte som gjennom overforbruk tappes for sitt opprinnelige innhold. Den nye oljen har blitt en klisjé. Vi trenger innovasjon, teknologi, og gründervirksomhet over et stort spekter, men sannsynligvis også produksjon, tradisjon og tjenesteyting. Noen mener vi bør la den gamle oljen få ligge i fred. Herved foreslås å la den nye få en pause. Sannsynligvis til fordel for både norsk språk og innovasjon.