Aldri har sanksjonene mot å si noe galt, ubetenksomt eller provoserende vært større. Det kan gjøre offentligheten kjedeligere.

På parolemøte for 8. mars i forrige uke ble Kari Jaquesson provosert av unge liberalister som tok til orde for å fjerne sexkjøpsloven. Til den 19-årige lederen for Oslo liberale studentforening som ville legalisere sexkjøp og tok til orde for å opprette bordeller sa Jaquesson: «Jeg vil anbefale en liten studietur til Belgia og Tyskland for å se hvor nydelig det foregår i disse ordnede formene. Og så syns jeg du skal prøve å suge pikk ti ganger i døgnet i et helt år, for å se hvor gøy det er å selge sex».

Som svar til en ung, kvinnelig meningsmotstander på et 8. mars-møte, er det kraftig kost som har gitt debatter om hersketeknikk og trakassering feminister imellom. Saken blir ekstra pikant ved at Jaquesson i fjor fikk Thomas Seltzer og Trygdekontorets famøse pornosketsj anmeldt til politiet og innklaget til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Kringkastingsrådet. Utilbørlig uthenging av en meningsmotstander, i det tilfellet Jaquesson, mente flere i Kringkastingsrådet om Seltzers spark. Saken førte ikke til tiltale/fellelse hos politi/PFU.

Hva statskanalen NRK sender og hva som blir sagt på et debattmøte i foreningsregi er to forskjellige ting. En av de største endringene i norsk offentlighet de siste åra, er at det for første gang i historien er relativt sannsynlig at det meste som blir sagt i mer eller mindre offentlige sammenhenger med et visst antall mennesker til stede, kan være tatt opp eller filmet.

For sosiale som tradisjonelle medier, og gjerne i symbiose, har opptak/gjengivelse av og reaksjoner på oppsiktsvekkende eller provoserende utsagn blitt den mest effektive motoren for debatt. Det har gjort den offentlige debatten større og mer demokratisk. Det har også ført til en slags klappjakt på provoserende eller oppsiktsvekkende utsagn, hvor muligheten til å bruke slike utsagn til egen agenda, ofte framstår viktigere enn å diskutere det som egentlig lå bak.

Derfor kan det virke som om Per Fugelli er for barneekteskap og at sosiolog Arve Hjelseth er imot at norske skolebarn skal gå på ski. Det gir opphetede diskusjoner på Dagsnytt 18 og på sosiale medier, hvor mange kappes i å ta skarp avstand fra noe ingen i debatten egentlig har tatt til orde for.

Kari Jaquessons pikk-utsagn er i en annen kategori, delvis beslektet med Stephen Frys replikk da han delte ut den britiske filmprisen BAFTA søndag. Sannsynligvis utenfor manus, tatt av øyeblikket og enorm humoristisk selvtillit, repliserte han at vinneren av prisen for beste kostymedesign, Jenny Beavan mottok prisen: «dressed as a bag lady»(en fattig/hjemløs kvinne).

Hans forsøk på være morsom på hennes bekostning førte umiddelbart til sterke reaksjoner mot Fry på Twitter, med beskyldninger om kvinneforakt. Den populære programlederen valgte mandag å stenge sin Twitter-konto. I lett selvhøytidlig begrunnelse sier han det sosiale mediet har blitt jaktarena for folk som lar seg krenke på vegne av andre. – Fry er nok et offer i den autoritære venstresidens krig mot humor, ifølge spaltist Brendan O'Neill i The Telegraph.

I Norge virker det som om det er høyresiden som maner til krig mot humor. Kringkastingsrådet gjorde seg i fjor til latter da de tok til orde for mer høyrevridd humor i NRK. Minerva og Civitas Bård Larsen tar dem nå på ordet. Han har hørt «Salongen» med Jørgen Strickert på P2 og latt seg opprøre av et innslag hvor innvandringsminister Sylvi Listhaug kobles med sykdommen Syfilis. Larsen mener innslaget er «grovt, trangsynt og intolerant», at Strickers satire gjennomgående er mest rettet mot «høyresiden og særlig FrP».

At en representant for en høyreorientert tenketank etterlyser et «speilvendt Karpe Diem» og mener norsk humor og kulturliv sparker for mye til høyre, låter som oppspill til satire. Satire er best når den sparker oppover. Når høyresiden har regjeringsmakt, må den forvente mer satire enn i opposisjon. Hvor mye kan diskuteres. Humor kan være og virke urettferdig. Men jakten på krenkelser i offentligheten og folk som har sagt noe som ikke er helt som forventet, er i ferd med å bli en tvilsom folkesport. Den er neppe bra for verken norsk humor eller debatt.

Stephen Fry vitset om en designers klær under BAFTA-utdelingen søndag, til så mye motbør på sosiale medier at han stengte sin Twitter-konto. Foto: ANDREW KELLY, Reuters
Jørgen Strickert sammenlignet Sylvi Listhaug med «syfilis» i «Salongen» på P2. Det syntes ikke Bård Larsen fra Civita i Minerva var særlig morsomt. Foto: NRK