Europa står foran en eskalerende flyktningkrise med risiko for nye terroranslag og voksende høyreekstremisme. Dette er budskapet i et internt notat skrevet av en avdelingsdirektør og en seniorrådgiver i Utenriksdepartementet. Notatet, som ikke er klarert med politisk ledelse, ble offentliggjort av VG i går.

I klare ordelag tegner de to byråkratene et dystert og skremmende bilde av Europas nærmeste fremtid. De mener at migrasjonskrisen vil utløse «betydelige politiske og institusjonelle tilbakeslag» og at grunnlaget for frihet og vekst i Europa og vårt eget land står på spill. I notatet heter det også at norsk opinion neppe er forberedt på migrasjonens fulle tyngde.

Bakteppet er selvsagt krisene i Midtøsten og Nord-Afrika, der krig, voldelige konflikter og ustabile stater fører til store strømmer av flyktninger. De betydelige ulikhetene i velstand og levekår mellom fattige land og Europa, sammen med moderne informasjonsteknologi og velorganisert menneskesmugling, bidrar også til at migrasjonspresset øker kraftig. De nærmeste nabolandene har i alle år tatt imot millioner av flyktninger, nå søker de i større grad mot Europa.

Notatet gir et ufiltrert innblikk i hvilke scenarioer departement og regjering benytter i arbeidet med å håndtere flyktningkrisen. Det er også spekulert i at «noen» bevisst kan ha lekket dette for at folk skal skjønne alvoret.

Utenriksminister Børge Brende ville i går ikke kommentere saken, men ga i sin redegjørelse for Stortinget uttrykk for at Europa «er skjørere enn vi trodde». Han viste til at migrasjon, terror og økonomi setter det europeiske samarbeidet på prøve.

Våre politikere diskuterer nå hvordan vi kan kontrollere flyktningstrømmen, hvor mange vi kan slippe inn i landet og hva vi skal tilby dem som får bli her. Utfordringen for Europa er å finne ut hvordan vi skal klare å hjelpe mennesker i nød uten at det går ut over velferd, vekst, samfunnsstabilitet og sikkerhet.

Selv om man skal vokte seg for krisemaksimering og svartmaling, er det ingen grunn til å undervurdere hvilke utfordringer vi står overfor. Den krevende situasjonen vi opplevde i høst, kan være begynnelsen på en mer eller mindre permanent tilstand med et stort antall mennesker på vei til Europa. Vi bør ikke tro at vi er oppe i en forbigående krise.

I tillegg til politiske og religiøse konflikter, kan matmangel, befolkningspress og klimaendringer forårsake nye konflikter og nye mennesker på flukt. Vi lever i én verden.