I et velment ønske om å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren vedtok Stortinget i fjor tiltak som skulle øke innholdet av biodrivstoff i diesel og bensin. Partiet Venstre var pådriver, og miljøbevegelsen applauderte. Dette ble sett på som et viktig skritt i retning av «det grønne skiftet».

Så avdekker NRK at biodrivstoffet inneholder store mengder av et palmeoljeprodukt som medfører økte utslipp av CO2. Resultatet er altså det motsatte av hensikten. Alle bensinstasjonskjedene bekrefter at de bruker palmeoljeproduktet. De har ikke noe valg hvis de skal oppfylle Stortingets krav, som for øvrig er i tråd med EUs direktiv for bærekraft. Fadesen er med andre ord internasjonal.

I utgangspunktet er det positivt at EU innfører konkrete tiltak for å få ned klimagassutslippene, og det er også positivt at Norge følger opp. Men det er meget betenkelig at ikke realitetene er bedre undersøkt. Nå viser det seg altså at det eneste egnede produktet som kan leveres i store nok volum, bidrar til storstilt nedhugging av regnskog i Sørøst-Asia. Som kjent har Norge satt av flere milliarder for nettopp å redde regnskogen. Vi kan ikke fortsette med et «klimatiltak» som både øker CO2-utslippene og reduserer naturmangfoldet.

Lenge har det vært kjent at biodrivstoff slett ikke trenger å være et bærekraftig alternativ til vanlig bensin og diesel. Dersom råstoffet kommer fra oljevekster eller sukkerholdige planter, legger det beslag på arealer som kunne vært brukt til matproduksjon.

Derimot er biodrivstoff som er produsert på avfall fra skogsdrift eller brukt frityrolje, regnet som bærekraftig. Ifølge Sintef blandes flydrivstoff på Gardermoen med slike produkter. Problemet er at det vil ta mange år før disse alternative produktene er tilgjengelig i store nok mengder til å kunne oppfylle intensjonene fra EU og Stortinget. Det er i det hele tatt usikkert hvor vesentlig biodrivstoff kommer til å være som virkemiddel i klimasammenheng.

Vi må redusere utslippene fra bilkjøring og annen transport. Men vel så viktig som å arbeide med ulike drivstoffblandinger, er det å gjøre noe med selve forbruket av drivstoff. Det kan skje både i nærmiljøet, med satsing på sykkel, buss og bane, og i større målestokk, ved å prioritere gods på tog og båt. Det finnes også alternativer til forbrenningsmotoren.

Vi må være forberedt på at fremtiden vil kreve store omstillinger, både for å unngå en klimakatastrofe og for å tilpasse oss begrensede ressurser. Men når det viser seg at tiltakene har motsatt effekt, må vi stoppe og tenke nytt.