De nyforlovede fylkespolitikerne i Trøndelag bør lære å praktisere bevisst åpenhet. Det er mye bedre enn ubevisst lukkethet.

Skal ny E6 først bygges sør eller nord for Trondheim? Spørsmålet er ikke direkte uvesentlig for folk i Trøndelag. Når fylkespolitikerne møter lederne i det statlige selskapet Nye veier AS for å diskutere det betente spørsmålet, er det ingen grunn til å lukke dørene for pressen.

Så klarte fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik da heller ikke å finne noen begrunnelse for at onsdagens møte ble lukket. Forsøkene på begrunnelse ble heller pinlige:

«Vi har ingen vurdering. Det vil komme mange møter framover dere kan komme inn på. Det var ikke gjennomtenkt at møtet ble stengt». På spørsmål om de bedriver ubevisst hemmelighold, svarte hun at møtet ikke var hemmelig, fordi journalistene etterpå får vite hva som ble sagt.

Til slutt grep fylkesrådslederen et siste halmstrå: «Skulle vi særbehandle dere når ikke Trønder-Avisa er her?»

Hennes kollega i sør, fylkesordfører Tore O. Sandvik, formulerte seg slik: «Det var ingen bevisst stenging».

Nei vel.

For å ta det opplagte først: Når journalistene blir kastet ut av et møte, hjelper det lite at de etterpå «får vite hva som blir sagt». Da kan møtedeltakerne selv velge hva de vil referere. Å vise til at møtet ble lukket fordi bare ett mediehus var interessert, er selvsagt det rene tøv.

Det er grunn til å tro at Mevassvik var ved full bevissthet da hun lukket møtet, men at hun ikke hadde tenkt så nøye gjennom begrunnelsen. Ubetenksomme utsagn er ikke problemet her, men at sentrale politikere ikke skjønner verdien og nødvendigheten av å praktisere mest mulig åpenhet rundt viktige samfunnsspørsmål, er mer betenkelig. Når de avslører og innrømmer et ubevisst forhold til dette, blir det ekstra foruroligende.

I og med at det ikke var et offentlig organ som møtte ledelsen i Nye Veier AS, var lukkingen av møtet ikke i strid med loven. Men samtidig er det ingen lovparagrafer som krever at et slikt møte skal lukkes. Tvert imot, det som gjennomsyrer lovverket på dette området, er det såkalte offentlighetsprinsippet, altså mest mulig åpenhet om politiske prosesser.

Det er nesten beklemmende å måtte minne om at dette er en forutsetning for at demokratiet skal fungere. Allmennheten og pressen skal ha mulighet til å følge diskusjonene om prioriteringer av offentlige midler. Nettopp Mevassvik og Sandvik, våre fremste tillitsvalgte, burde være forpliktet til å bidra til det.

Hvorfor ble møtet egentlig lukket? En vanskelig sak sto på agendaen. «Plutselig» har vi fått et statlig selskap som skal prioritere veiutbygging. Mer enn én politiker har havnet i en skvis:

Høyrefolkene innser at de får trøbbel med å innfri valgløfter om E6 sør på grunn av nye grep fra deres egen regjering. Anne Marit Mevassvik kjenner åpenbart på et dilemma mellom lojalitet til en avtale med sørtrønderne og hensynet til egne velgere i nord.

Når det blir servert mildt sagt dårlige begrunnelser for lukking av møtet, er det nærliggende å anta at journalistene ble kastet ut fordi saken som skulle diskuteres, var kinkig for politikerne. En slik holdning til offentlighet og innsyn lover ikke godt for det varslede trønderske ekteskapet. Kan vi håpe at det var en glipp?