Tone Sofie Aglen

Vi har fått beskrevet en kriminalomsorg som gir terroristen langt bedre forhold enn han fortjener. Det skal vi være glade for.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.
Knut Bjarkeid, direktør ved Ila fengsel og forvaringsanstalt etter sin vitneforklaring i rettslokalene i Skien fengsel torsdag formiddag. Foto: Lise Åserud,, NTB scanpix

Dag tre i den stadig mer uforståelige rettssaken var fengselsmyndighetenes dag. Leger, avdelingsledere og fengselsdirektør ved Skien og Ila fengsel entret vitneboksen for å forklare seg om Breiviks soningsforhold. Og det er liten grunn til å bli skremt av det vi har hørt. Tre celler, studier, samtaler med helsepersonell, besøksvenn og prest, luftemuligheter, tilbud om jobb og en rekke aktiviteter. Mange vil nok mene at dette er langt mer enn terroristen og massedrapsmannen fortjener.

Breivik finner det meste av tilbudene å være under sin verdighet. Ikke vil han ha besøksvenn fra «regjeringsvennlige» Røde Kors og ikke vil han arbeide. Han er ikke interessert i innebandy og lignende aktiviteter. Han er mest opptatt av datamaskin, Playstation og brevskriving. Først og fremst vil han skrive om sitt forkvaklede politiske prosjekt og kommunisere med såkalte venner og støttespillere, virkelige så vel som fiktive.

Rett nok er det strenge sikkerhetstiltak han lever under. Omfattende bruk av håndjern og kroppsvisiteringer er en del av hverdagen. De fleste samtalene foregår bak glassvegg. Han er helt isolert fra de øvrige innsatte. Klart det er ubehagelig, men ingen har sagt at det skal være bekvemt i fengsel. Slett ikke når man har drept 77 mennesker og vurderes som manipulerende og svært farlig. Mange av sikkerhetstiltakene er blitt iverksatt for å verne Breivik selv. Han har mottatt mange trusler fra andre fanger. Myndighetene var særlig bekymret for hva som kunne skje den dagen han våkner opp fra bobla si og innså hva han hadde gjort. Den dagen har ikke kommet, og det er lite som tyder på at den vil komme med det første.

Ingen av vitnene mener å se noen skader ved Breivik. Tvert imot beskriver de en innsatt med stabilt humør, høflig framferd og som jobber energisk med sitt gale prosjekt. Det skinner tydelig gjennom at myndighetene mener han er en kravstor og krevende fange. Han koster også samfunnet enorme ressurser, selv om prislappen på Breivik aldri kan måle seg med de menneskelige lidelsene han har påført. Samtidig har mange fanger i Norge langt dårligere soningsforhold. De er langt mer isolert og blir skadet i fengsel. De færreste får den hjelp og den oppmerksomhet Breivik får. Klart det provoserer.

Breiviks advokat Øystein Storrvik hevder at journalene viser noe annet enn fengselsmyndighetene sier. Han holder fast på at Breivik har soningsskader, har isolasjonshodepine og viser tegn til apati. Han mener også det en stor fare for underrapportering fordi terroristen ikke vil framstå som svak, han vil virke sterk. Det vil likevel overraske enormt dersom Breivik vinner fram i retten.

LES OGSÅ: Galskapen fortsetter

En kan mene mye og høyrøstet om berettigelsen av denne rettssaken. Det sier likevel noe fint om samfunnet vårt at vi evner å gi Norges mest forhatte mann rettssikkerhet og gode soningsforhold.