Når haugene med klær og godteri er det eneste som vokser, er fedme og klesskap som buler de minste av våre problemer.

Ved inngangen til påsken ble det publisert en spørreundersøkelse som forteller mye om nordmenn, sløsing og uhåndterlig velstand. I undersøkelsen kom det frem at én av tre ikke er i stand til å lukke klesskapet eller skuffen. Årsaker er ikke teknisk feil, men at mengden av klær og sko er blitt større enn lagringskapasiteten. Åtte av ti svarer at de har mange plagg de ikke bruker, men bare fire av ti er villig til å redusere mengden klær og sko. På den annen side mener sju av ti at de fra tid til annen ikke har noe å ha på seg ...

Verden er gal. Men galskapen stopper ikke der. Jeg vet ikke fasiten nå ved utgangen av påsken, men ifølge NRK hadde Bunnpris og Coop de to siste ukene frem til palmehelgen solgt 430 tonn smågodt. Da er ikke salgstall fra de to andre dagligvarekjedene tatt med. Det er mulig at det blir fredsavtale i sukkerkrigen nå som påsken er på hell. Hvis vi ser bort fra helse og kosthold, og kun betrakter salget av godteri og snop i et økonomisk perspektiv, sier det mye om et forvirret folk øverst i næringspyramiden. Vi vet ikke hva pengene skal brukes til. Vi har jo alt. Derfor velger vi å bruke noen av pengene til å kjøpe ubegripelige mengder farget sukker. Godteri og klær har det til felles at velstanden tyter ut på de merkeligste måter. Vi kjøper klær vi ikke trenger og godteri vi ikke har godt av.

Galskapen i klesskapet og påskeegget er gjort mulig av økonomisk vekst. Vekst er økonomiens og politikkens hellige gral. Det er derfor vi som lever nå har det materielt bedre enn de som levde før oss. Vekst er også forutsetningen for nye velferdstjenester og for at økonomiske goder blir fordelt. Det er ikke småting som skal løses med vekst i brutto nasjonalprodukt: Vekst er en forutsetning for å betale for det grønne skiftet, det vil si overgangen til et samfunn som ikke slipper ut klimagass. Eldrebølgen vil tvinge frem dårligere eldreomsorg og kutt i pensjoner, med mindre økonomien vokser. Hullete veier er for småtterier å regne i denne sammenhengen, men det er bare å glemme veibygging og vedlikehold, hvis økonomien ikke vokser.

Miljøbevegelsen har enerett på budskapet om at økonomisk vekst er klimafiendtlig og en trussel mot ressursforvaltning og naturmangfold. Nå er det flere økonomer som gir miljøbevegelsen rett. Ikke fordi nullvekst nødvendigvis er den beste politikken, men fordi det ikke er noen økonomisk vekst. Danske Weekendavisen har intervjuet den franske økonomen Daniel Cohen. I intervjuet peker Cohen på at nullvekst er i ferd med å bli et permanent fenomen. «Vi må dessverre venne oss til at teknologiske fremskritt ikke lenger automatisk fører til økt vekst i samfunnets velstand. ... Det er et kolossalt problem fordi våre moderne kapitalistiske samfunn er bygget på et løfte om vekst», sier Cohen.

LES OGSÅ: Vekst vs. naur og miljøvern

Den amerikanske økonomen Robert Gordon, forfatter av boken The Rise and fall of American Growth, har utdypet hvorfor teknologi ikke lenger driver den økonomiske veksten. Han mener at smarttelefoner og internett ikke er like grunnleggende som strøm, telefon, forbrenningsmotoren og noen andre mer grunnleggende teknologiske innovasjoner har vært for den økonomiske utviklingen. Det kan hende at fremtiden vil dømme Cohen og Gordon hardt, på linje med bekymringen for at New York ville drukne i hestemøkk, eller analysen fra IBM-sjefen som mente at verden ville greie seg med to datamaskiner.

LES OGSÅ: The Rise and fall: - En bok på høyde med Pikettys

Hvis de to økonomene derimot har rett, er utsiktene alvorlige. Med unntak av klesskap og påskeegg, gjelder bekymringen de fleste samfunnsforhold. Norge har i mange år vært helt øverst på de fleste statistikker der det er bra å være på topp, inkludert økonomisk verdiskaping, som er verdien av varer og tjenester. Verdiskaping måles som brutto nasjonalprodukt (BNP), som her i landet i 2014 var 613876 kroner per nordmann. BNP har i Norge de siste årene vokst jevnt og trutt, mens det har stått stille eller gått ned i andre land. Nå er veksten meget beskjeden også her i landet. I 2015 var veksten kun 1,6 prosent, men i de tre siste månedene i fjor var vekst erstattet av nedgang. Da krympet økonomien med 1,6 prosent, det vil si at verdien av varer og tjenester gikk ned.

Selv om kleshauger og berg av sukker indikerer det motsatte, er vi heller ikke her i landet ufølsomme for økonomiske endringer. Det som råder grunnen i den politiske debatten er hva vi skal gjøre mer av, ikke hva vi skal gjøre mindre av. Selv om politikerne har skylapper, kan de trøste seg med at deres velgere er opptatt av helt andre ting enn økonomi, vekst, BNP og andre kjipe ting.

De bryr seg heller om hvor enda en genser skal få plass og om den neste sukkerbomben skal være rød, gul eller blå.